Dere er 11, 12 eller 13. Kanskje 14, kanskje 10. Og
jeg er 49. Ungdommer, tenker jeg om dere.
Halvgammal, tenker vel dere om meg. Før dere har
sett meg, og jeg sett dere, har vi på grunnlag av alder
gjort oss opp en mening om hverandre, danna oss et
bilde. Og jeg kan bekrefte, for min del, at det
stemmer: For jeg har (typisk for mange menn i min
alder) lite hår på toppen og et ikke helt kledelig
alderstillegg rundt livet! Men - tro det eller ei - hodet
mitt kan tenke riktig så barnslig, eller - til og med -
ungdommelig! På samme måte, vil jeg tro, med dere:
Noen ganger kan dere føle dere like halvgamle som
meg, eller - enda verre? - som oldinger!
For (som dere vet): Det spesielle - for ikke å si fantastiske - med oss mennesker er at vi har fantasi: Den gjør det mulig for oss å forestille oss - og oppleve som virkelig - ikke bare det som er, det som var og det som kan bli, men - det er det virkelig fantastiske - det som ikke er. Som eneste art på Jorda kan vi ved hjelp av vår bevissthet tenke oss andre verdener, andre samfunn, andre tider. Også tider der forholdet mellom tid og rom er annerledes enn i vår verdens tidrom! Men… ikke bare det: Vi kan skrive om det og lese om det, også!
De fire siste åra har jeg arbeidet med akkurat dette: Ei bok om tid - hva tid er, og hva det vil si å leve eller (som filosofene sier) være i tida. I løpet av disse fire åra har jeg naturligvis også gjort mye annet - skrevet andre bøker, for eksempel. Men også de handler på sett og vis også om tid: For alt vi gjør eller skriver, gjør eller skriver vi i tid.
I boka TID har jeg så godt jeg har kunnet forsøkt å
belyse tida fra flest mulig sider eller synsvinkler. Jeg har skrevet kapitler om tid og natur, tid og kultur, om
klokkenes og kalendernes historie, om tid og astronomi, tid og historie, tid og biologi, tid og
religion, tid og filosofi - for å nevne det viktigste og
syns jeg har forstått en god del mer enn da jeg
begynte. Denne kunnskapen - og noe av undringen jeg følte underveis (og føler ennå) - vil jeg gjerne dele
med dere.