Jeg har egentlig lyst til å skrive om basketball. Aller
helst om amerikansk basketball, om NBA-stjernene,
som med eleganse, kraft og spenst overvinner
tyngdekraften, trosser balansens begrensninger og
stormer inn i fansens fantasier og drømmer. Jeg er
fan. Ikke faen. Fæn. Oversettelse: Tilhenger.
Lidenskapelig, pasjonert tilhenger.
Siden jobben min er å oversette bøker andre gjerne vil ha oversatt, og markedet for oversatte basketballbøker er veldig lite her på berget, så får jeg ikke skrevet noe særlig om basketball.
Men jeg leser mye om det. På internett. Jeg går inn på en amerikansk sportsside og leser referater og statistikk, og følger med. På engelsk. Og siden jeg er norsk, blir de engelske ordene norske inne i hodet mitt. De blir oversatt helt automatisk. De blir til bilder av skudd og dunker, til lyden av ballen som spretter og trenere som roper, til lukten av parketten og smaken av popcorn på tribunen. For inne i hodet mitt, og i ditt, sitter det en liten oversetter, som jobber på spreng for å finne fram i den ordlista du og jeg har trent opp for å kunne forstå andre språk enn vårt eget. Min ordliste er kanskje litt større enn din, men det er bare fordi jeg har trent den opp i mange år, for at den skal kunne forstå så mye som mulig av det jeg hører og leser på engelsk. Akkurat som en basketballspiller som må trene i timevis hver dag for å bli god, må vi som jobber med språk trimme de redskapene vi har inne i hodet, slik at de er skarpe og klare til å gjøre jobbene våre.
Den lille oversetteren i hodet mitt har jeg trent opp til litt mer enn automatisk å lage norske ord og bilder av engelske inntrykk. Den delen er mest til hjemmebruk, eller til å reise til New York som turist for å se Knicks tape for Spurs i Madison Square Garden.
Når jeg setter meg ned foran dataskjermen, med en
ny engelsk bok (som dessverre ikke handler om basketball) ved siden av meg, og skal oversette
boken for et norsk forlag, da er det bra at jeg har trent opp den lille oversetteren til å be om hjelp fra
språksansen. For nå er det ikke nok å forstå det
engelske. Nå må jeg vite hvordan jeg skal skrive det
på norsk, slik at opplevelsen din, når du leser boken
på norsk, ligner på hvordan det var for en
engelskspråklig å lese den.
Det er da det å oversette blir akkurat som en basketballkamp. Jeg står (sitter) der med ballen (boken) mellom hendene, og jeg kan velge mellom pasning (ord), dribling (formuleringer) eller skudd (flere ord og formuleringer). Det viktigste er at jeg får ballen i kurven (boken ferdig) på en måte som holder seg til spillereglene (originalteksten), og som gir en bra opplevelse til tilskueren (leserne), lagkameratene (forfatteren) og treneren (forlaget). La du merke til at jeg fikk skrevet litt om basketball også?