Opplegg til Dette livet eller det neste

FØR:

Dette livet eller det neste handler om Syria-farere.

– Hva vet dere om situasjonen i Syria?
– Hva tenker dere om de som drar til Syria som fremmedkrigere?
– Hvorfor tror dere de drar fra trygge Norge?
– Hva tror dere driver Tariq?

– Hva forstår dere ved sjangerbetegnelsen virkelighetsroman?
– Kan en roman fortelle en virkelig historie? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hva er forskjellen på å fortelle en virkelig historie i sakprosa og i en roman?
– Hvorfor tror dere at forfatteren har valgt å skrive dette som en roman?

– Hvordan forstår dere tittelen?
– Hvilke sammenhenger ser dere mellom tittel, tema og sjanger?

Denne boka ble av elever i videregående skole kåret til vinner av Ungdommens kritikerpris 2018. Hvorfor tror dere boka vant prisen?

Les juryens begrunnelse her

UNDERVEIS:

Be elevene notere stikkord i margen eller i en leselogg mens de leser. Det kan være stikkord som:

– Beskriver hvilket inntrykk dere får av Tariq.
– Beskriver Tariqs måte å fortelle på.

ETTER:

I boken 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (red. Kverndokken 2015), fremhever norskdidaktikeren Henning Fjørtoft en måte å organisere det muntlige arbeidet på som han kaller tenk-par-del. Uttrykket viser til at elevene arbeider i tre faser: Først individuelt og så i par før de til slutt deler svarene i hel klasse.

Blant fordelene ved denne måten å jobbe på er at alle elever involveres og aktiviseres og at den legger til rette for en mer dialogisk samtalestruktur i klasserommet med økt kvalitet på de muntlige bidragene som fremføres i plenum.

1. Tenk
Individuelt arbeid

La først elevene formulere for seg selv hvordan de opplevde utdraget fra Dette livet eller det neste. Ev. kan de få i oppdrag å skrive ned tankene sine i form av stikkord eller setninger. Dersom de har behov for støtte i denne fasen går det an å bruke setningsinnledere som:

a. Da jeg leste, la jeg merke til …
b. Jeg likte godt da …
c. Jeg likte ikke at …
d. Jeg ble overrasket over …
e. Jeg synes at …
f. Det gjorde inntrykk på meg at …
g. Slutten var …

Synspunktene bør begrunnes med eksempler og ved bruk av argumentasjonsord som fordi, derfor eller liknende.

2. Par
Gruppearbeid

La elevene få noen minutter til å dele, diskutere, sammenlikne og reflektere over leseopplevelsene/setningene sine. I tillegg kan parene få i oppdrag å velge ut 1-2 ting som de ønsker å snakke om i plenumsdiskusjonen.

3. Del
Klassediskusjon

Snakk om utdraget med utgangspunkt i elevenes opplevelser, stikkordene de tok under lesingen og de tingene som de ønsker å diskutere. La samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

Hvis ønskelig kan dessuten ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvilket inntrykk får dere av Tariq?
– Hvilket inntrykk får dere av Arbi?
– Tror dere på Tariq når han sier: «Vi hadde ingen klar plan, […] vi bare gjorde tinga vi måtte gjøre og hadde tillit til at Gud kom til å lede oss», slik det står i første avsnitt?
– Hva tenker dere om setningen: «Det er merkelig å ta farvel med noen uten av de vet at du tar farvel med dem»?
– Hvilket bilde tegner Tariq av Europa og av Tyrkia?
– Hvilke likheter og forskjeller legger han vekt på?
– I hvilken grad svarer det til bildet dere har av disse to stedene?
– Hvordan ville dere beskrevet stemningen i bilen?
– Hvordan forstår dere slutten på utdraget?
– Hvordan tror dere det går videre med de to?

Boken er skrevet som et intervju der spørsmålene er fjernet.

– Hvordan preger det teksten?
– Hvilken relasjon tror du intervjuer og intervjuobjekt har?
– Hva betyr det for lesingen av teksten?

– I hvilken grad stoler dere på Tariqs fortelling – opplever dere ham som en troverdig forteller? Begrunn svaret.
Forestill dere at boka var skrevet som en dokumenter – som en sakprosabok (og ikke som en roman).
– I hvilken grad tror dere at det hadde påvirket troverdigheten til Tariq?

Avslutt gjerne med å snakke om i hvilken grad dere tror at teksten er representativ for fremmedkrigere som drar til Syria.

Hvis dere vil gå mer i dybden med forholdet mellom troverdighet, sjanger og kvalitet, kan det også være en idé å sammenlikne anmeldelsene i henholdsvis Aftenposten og Klassekampen. Anmeldelsene finnes her og her, og det er spesielt i de siste avsnittene at ovennevnte problemstilling blir tatt opp.

Det går også an å sammenlikne utdraget fra Dette livet eller det neste og utdraget fra Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen av Bjørn Sortland. Hvilket inntrykk får dere av Syria i de to tekstene? Hva har det å si hvem som forteller?

Ekstraoppgaver:

1. Skriv et fiktivt intervju med Demian Vitanza.
Du kan lese et eksempel her, til inspirasjon.

2. Forestill deg at Tariq – for å tjene penger til turen – har gjort en avtale med NRK om å skrive reisebrev til radioen. Skriv et av disse brevene. Du kan ev. bruke ett av de reisebrevene som Demian Vitanza skrev for P2 som modell. Du finner et eksempel her.

Aktuelle kompetansemål:

– lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

– samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

Anvendt litteratur:

Fjørtoft, Henning (2015). «Vurdering av muntlighet i klasserommet» in 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på – om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk. (red. Kåre Kverndokken)