Opplegg til Hevner

FØR:

Se på omslaget.
– Snakk sammen om det dere ser.
– Hvilke forbindelser ser dere mellom omslaget og tittelen?

Boka handler om mobbing.
– Hvilke forventninger har dere til en bok med et slikt tema?
– Hvem tror dere blir mobbet?
– Har dere lest andre bøker som tar opp et slikt tema?

UNDERVEIS:

Be elevene stoppe å lese etter avsnittet der Ella forteller (nederst s.115 i tXt-antologien).
La dem sitte i grupper på 2-3 elever og snakke om:
– Hva har skjedd til nå?
– Hvilket inntrykk får du av Ella, Damian, Omar og Janna?
– Hvem er Urban? Hvorfor er han så utsatt?
– Hva tror dere skjer videre?

ETTER:

1. Personlig mening
Individuelt arbeid

Be elevene ta stilling til utdraget:
– Likte du utdraget?
– Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

2. Finn argumenter
Gruppesamtale

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:

«Jeg synes at utdraget var bra, fordi det fikk frem relasjonene mellom vennene på en god og troverdig måte.»

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:

«Jeg ble irritert over at ikke Urban skjønte at han måtte komme seg unna.»

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

3. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale

Del gruppene fra oppgave 5 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt!

4. Strek/samtale
Velg mellom A: Streken og B: Litterær samtale med forslag til spørsmål:

A. Streken
Debatt i hel klasse

Hensikten med denne metoden er å få fram ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. ‘Streken’ er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.

Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. For eksempel: «Jeg synes at utdraget var bra fordi det fikk frem relasjonene mellom vennene på en god og troverdig måte.»

Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Eventuelt kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv.

Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert.

Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever, og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige.

Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.

Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Hevner er en god tekst – enig eller uenig?»

B. Litterær samtale
Klassesamtale

Alternativt kan dere gjennomføre en litterær samtale, f.eks. med utgangspunkt i følgende spørsmål:

– Er det noe i utdraget som gjør spesielt inntrykk på dere?
– Hvilket inntrykk får dere av Ella?
– Kva tenker dere om Damian?
– Hva synes dere om at Ella og Damian er fortellerstemmene?
– Hvilke fordeler og ulemper ser dere ved å variere perspektivet slik?
– Enn Omar og Janna?
– Hvorfor tror dere det vil ta Urban?
– Er dere enig i at dette er mobbing? Kvifor/kvifor ikkje?
– Hvorfor gør ikke Ella noe?
Ella tenker at «Så lenge hun ikke gjør noe, er hun ikke med på det.»
– Er dere enige? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Er det noen av dere som har vært i en liknende situasjon? Hva skjedde?
– Hvorfor tror dere at Damian er så sint på Urban?
– Enn Janne?
– Hvorfor tror dere Urban reagerer slik han gjør?
– Hva ville dere gjort i en slik situasjon?
– Hvorfor tror dere at Damian er så skeptisk til Alfie?

Damian er også skeptisk når han tenker på «glad-gjengen» av «prektige foreldre» som har vært på dugnad for å lage fritidsklubb?
– Forstår dere hva han mener? Er dere enige?
– Hvorfor tror dere nå at boka heter Hevner? Hvem er det som hevner seg?
– Hva tror dere skjer videre?

5. Likt av ungdom
Boka ble nominert til Uprisen 2018. Les anmeldelser på uprisen.no. Hvorfor tror dere denne boka ble nominert? Hva er det ungdom legger vekt på i sine anmeldelser? Les anmeldelser her.

Forfatteren har skrevet flere bøker for ungdom. Hun vant også Uprisen i 2007 for boka Handgranateple.
– Har dere lest den?
– Kan dere finne ut hva den handler om?

Aktuelle kompetansemål:

– lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

– samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon