Opplegg til Jakten

FØR:

Sjangeren er spenning.

– Hvilke forventninger har dere til en bok som deltar i spennings-sjangeren?
– Hva er det som gjør en tekst spennende å lese, ifølge dere?
– Hvor viktig er handlingen for at en tekst skal være god?
– Må det skje noe dramatisk?
– I hvilken grad kan konflikter og forventningen om at noe skal skje være med på å gjøre en tekst spennende?

Jakten ble nominert til Uprisen – en pris der norske ungdommer kårer årets ungdomsbok.
– Hvorfor tror dere denne boken ble nominert?
Les anmeldelser som ungdom har skrevet om boka her:
http://uprisen.no/tekst/jakten-world-of-spycraft-2/
– Hva trekker anmelderne frem som positivt? Er det ting de savner?
– Tror dere at dere kommer til å like teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Utdraget fra Jakten er ganske lettlest, men det forekommer en del engelske ord i teksten. Hvis du tror at det kan bli en utfordring for elevene dine, kan det være en god idé å lese ingressen med elevene og å snakke om for eksempel disse ordene: styla, corny, «tyskerhjelm», World of Spycraft, Death Row, Hells Angels, Outlaws, Coffin Cheaters, identiske, diskresjon.

 

UNDERVEIS:

Be elevene markere i teksten mens de leser. Det kan være:

– Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk.
– Noe de synes er tøft eller overdrevet.
– Noe de legger spesielt merke til.

 

ETTER

1. Samtale om innhold og språk
Klassesamtale.

For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur er det en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvilket inntrykk får dere av Eric?
– Hvordan synes dere han takler situasjonen da han møter MC-gjengen fra Death Row?
– Hvordan tror dere at dere hadde reagert?
– Hva synes dere om bikeren som henvender seg til Eric? Hvorfor?
– Prøv og beskriv ham med egne ord.
– Hvilket inntrykk får dere av jenta?
– Hvor lenge tror dere hun ser på ham?
– Hvorfor tror dere kommentaren om «vestkantsoss» går inn på Eric?
– Hva synes dere om måten faren til Eric oppfører seg på?

I denne boka blir jenter presset til å sende nakenbilder av seg selv på internett.
– Kjenner dere til lignende episoder fra virkeligheten?
– Hvordan tror dere det må være å bli utsatt for noe slikt?
– Hva synes dere om slutten på utdraget? Begrunn svaret.
– Hva tror dere skjer videre i denne boka?
– Hvilken rolle tror dere MC-gjengen får i fortellingen?
– Hvem tror dere blir jaget?

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:

«Jeg synes at…utdraget var godt skrevet fordi det fikk frem en spent stemning da Eric kom inn i farens forretning.»

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:

«Jeg ble irritert over…beskrivelsen av bikeren fordi jeg synes at han nesten ble en klisjé.»

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.
4. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.

Del gruppene fra oppgave 5 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt!

5. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.

Hensikten med denne metoden er å få fram ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. ‘Streken’ er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.

Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. For eksempel: «Jeg synes at… utdraget var godt skrevet fordi det fikk frem en spent stemning da Eric kom inn i farens forretning.» Eller: «Jeg ble irritert over…beskrivelsen av bikeren fordi jeg synes at han nesten ble en klisjé.»

Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Eventuelt kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.

Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Jakten er en god tekst – enig eller uenig?»

6. Avstemming
Klassesamtale.

På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super.
Avslutt gjerne med å legge inn meningene deres om utdraget på txt.no. Klikk dere inn på utdraget fra Jakten og legg inn meningene i boksen «Vi mener», nederst på siden.
Vi setter også veldig stor pris på hvis du som lærer ønsker å vurdere hvordan utdraget fungerte som en del av litteraturundervisningen – om det bidro til å skape engasjement for lesing blant elevene dine osv.

 

Skriveoppgaver

a. Skriv scenen fra synsvinkelen til jenta i MC-gjengen. Hvordan tror dere at hun opplever situasjonen? Hvilken relasjon har hun til de andre i gjengen? Hva tror dere hun tenker om Eric?
Du kan velge å skrive scenen med jenta som jeg-forteller, eller å bruke en tredjepersonsforteller der scenen sees fra synsvinkelen til jenta.

b. Skriv videre på utdraget. Hva tror dere skjer etter at utdraget er slutt? Hvilken rolle tror dere MC-gjengen får i fortellingen? Og jenta? Hvem tror dere blir jaget?

Opplegget dekker følgende kompetansemål:

– lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
– samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon