Opplegg til Mumiens mysterium

FØR:

Mumiens mysterium var blant de fem bøkene som ble stemt frem av ungdom over hele Norge og nominert til Uprisen 2016.
For å se en kort presentasjon av de fem nominerte bøkene kan dere klikke her.

De fire ungdommene som presenterer bøkene utgjorde nominasjonsjuryen. De måtte dermed lese alle de mer enn 1000 anmeldelsene som kom inn på uprisen.no og velge ut de fem bøkene som hadde fått best kritikk.

For å lese anmeldelser av Mumiens mysterium, skrevet av norsk ungdom som har vært med på Uprisen, kan dere klikke her.

Deretter kan dere se på bokomslag og tittel, ev. også sjangerlogo og ingress og snakke om hvilke forventninger dere har til teksten.
Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

Mumiens mysterium er tredje bok i en serie om Robert som blir med moren sin på utgravinger.

– Har dere lest noen av de andre bøkene i serien, f.eks. Katakombens hemmelighet fra 2013?
– Har dere lest andre bøker av Tom Egeland?
– Hvilke tanker setter tittelen i gang?
– Hvilke mysterier kan knytte seg til en mumie?
– Hva forestiller omslaget?
– Hvilken stemning kommer tydeligst frem på omslaget – romantisk, spennende, skummel, morsom?
– Hvilket inntrykk får dere av personen på bildet?
– Hva tenker dere om at teksten betegnes som «historisk»?
– Kjenner dere til andre bøker som er historiske?

I tillegg til «historisk» omtales boken (på forsiden) med ord som «gåte», «actionfylt» og «eventyr».

– Hvilket av disse synes dere passer best på utdraget, slik det er beskrevet i ingressen?
– Hvilke tanker setter ingressen i gang?

Før dere begynner lesingen, kan det også være en idé å skumme utdraget og snakke om lengden på avsnitt og kapitler, se på illustrasjonene og på faktaboksene, det typografiske oppsettet m.m.

UNDERVEIS:
Be elevene stoppe etter hvert avsnitt/kapittel og komme med et alternativt forslag til overskrift (i stedet for «Gravkammeret», «II» osv.)

ETTER:
1. Snakk kort om teksten i hel klasse
Klassesamtale

Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold.
Spør deretter hvilke avsnittsoverskrifter de har kommet frem til og diskuter fordeler og ulemper ved de ulike forslagene.

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen med utgangspunkt i punktet over, diskutere hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten og hva de eventuelt synes kunne vært bedre.

Be elevene lage to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
Be elevene skrive f.eks. fem argumenter for og fem argumenter mot – eller så mange de klarer.

Det kan også være en god idé å la elevene vurdere argumentene deres og sette dem opp i prioritert rekkefølge. Deretter kan de forberede seg på å begrunne hvorfor de har valgt akkurat denne rekkefølgen i hel klasse.

4. Argument i hel klasse
Klassesamtale

La hver gruppe bruke listen fra oppgaven over og gi noen eksempler på hva de synes er bra og hva de synes ikke er fullt så bra med utdraget fra Mumiens mysterium?
Husk at synspunktene må begrunnes. Samle argumentene på tavlen eller projektor, for eksempel i to kolonner. Når de er ferdige, kan de snakke om hvilket argument de liker best og hvorfor. De kan også gå til litterær samtale og vurdering av teksten.

For å få til litterære samtaler som utvikler leseglede og engasjement for litteratur blant elevene, er det en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette utdraget om?» eller «Hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:
– Synes dere det er greit av man åpner gravene til avdøde personer? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvorfor tror dere at det kan være knyttet forbannelser til åpningen av eldre gravsteder?
– Hva tenker dere om når moren til Robert sier: «Alt har naturlige forklaringer. […] I vår tid tar vi ikke advarsler om gamle forbannelser alvorlig, gjør vi vel?». Er dere enige i dette?
– Hvem synes dere argumenterer best for sin sak – Robert eller moren hans? Sett ev. opp argumentene til de to opp i et skjema med to kolonner.
– Hvilke andre motforestillinger mot å åpne slike graver kan dere tenke dere?

På side 35 i utdraget nevnes flere giftige gasser.
– Vet dere – eller klarer dere å finne ut – mer om disse gassene. Hvor finnes de? Hvorfor er de giftige? Hva skjer dersom man blir utsatt for disse gassene?
– Hva ville dere gjort hvis dere fant en dør til et gravkammer der det stod en advarsel eller en forbannelse?
– Hvilket inntrykk får dere av Yasmin?
– Hvorfor tror dere hun er en del av boken?
– Hva tror dere hun mener med det hun sier på slutten: «Gjør alt du kan, ok?» og «Alt er i dine hender nå»?
– Hva tror dere skjer videre?

5. «Streken»
En metode for vurdering og debatt i klasserommet.

Når dere har snakket om utdraget og skal forberede selve avstemmingen, kan «streken» være en måte å konkretisere prosessen på i klasserommet.
Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke på en imaginær strek i gulvet eller liknende.
Streken skal være en enig/uenig-akse, og elevene skal plassere seg et sted på denne aksen i løpet av diskusjonen. En person (det kan være læreren eller en eller flere elever) presenterer ulike påstander, for eksempel fra listen over. Elevene plasserer seg på den ene eller andre siden av streken – eller midt på. Deretter åpnes det for begrunnelser og diskusjon og elevene får anledning til å flytte på seg hver gang de endrer mening.

Første gang dere bruker «streken» kan det være en god idé å begynne med noen enkle påstander. Da blir elevene kjent med aktiviteten før de større diskusjonene. Her er noen eksempler:
– Jeg badet i sommer
– Jeg liker at solen skinner
– Jeg gleder meg til vinteren
– Jeg liker sushi

Dette er spørsmål der det trolig vil være en viss uenighet – men det er lite sannsynlig at mange vil flytte på seg i løpet av diskusjonen. Den kan derfor gjerne være kort. Når elevene har prøvd og forstått hvordan «streken» foregår, kan de gå til utsagnene fra oppgave 3 og 4 over.
Si den første påstanden eller velg en av de som egner seg best for diskusjon. Spør elevene om de er enige eller uenige i påstanden og la dem plassere seg ved streken et sted som de mener passer.

Når de er ferdige med første påstand, fremsettes en ny påstand.

Dersom mange av elevene plasserer seg på samme side, kan læreren trekke elevene inn i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til et par av de elevene som er på den sida der det er færrest elever. Elevene skal prøve å forklare hvorfor de er enige/uenige.

«Streken» kan avsluttes ved å diskutere utdraget i klassen og deretter å forsøke å komme frem til en felles vurdering der elevene plasserer seg i forhold til hva de mener om følgende spørsmål:

– Utdraget fra Mumiens mysterium er en god tekst. Enig eller uenig?

Ekstraoppgaver:

– Skriv videre på utdraget.
Skriv neste kapittel eller en avslutning på historien. Her er noen spørsmål som du kan svare på gjennom fortellingen din: Åpner de graven? Hva tror dere skjer? Hva mener Yasmin? Klarer Robert å gjøre som hun ber ham om? Og hva er det med den falken?

– Anmeld boken på Uprisen.
La elevene skrive en anmeldelse av Mumiens mysterium. Anmeldelsen kan publiseres og deles med andre ungdommer på uprisen.no. Her finnes det også en veiledning med tips til å skrive anmeldelse.

Forslag til kompetansemål:
– lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
– samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
– skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium