Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

#alfahann

Torstein har full kontroll. Han er godt trent, smart, morsom og populær hos jentene. Men så begynner han å bole for å bygge enda større muskler. Etter hvert endrer Torstein personlighet og nedturen begynner. I dette utdraget drar han på trening sammen med bestekompisen Mats. Det må selvfølgelig ut på Instagram.

Jan Tore Noreng Gyldendal 2015

Lufta var rå og kald mot trynet da jeg suste ned bakken gjennom boligfeltet. Det kunne være glatt, men jeg tok sjansen på å bruke sykkelen uansett. Den hadde dekk beregnet på vinterføre. Likevel bremset jeg forsiktig før alle svingene.

Jeg tenkte på treningsprogrammet. Det var noe jeg hadde funnet på bodybuilding.com. Spesielt tilpasset tenåringsgutter. Vi hadde fulgt det i flere måneder allerede, jeg og Mats. Det var et program som gikk over fem dager, men to av dem var kardio. Noen ganger hoppet vi over de dagene, hvis vi hadde noe annet vi ville gjøre. Kanskje litt dumt, men det skjedde. Uansett hadde vi begge hatt veldig gode resultater, og det var morsomt å holde på med. Vi var ikke ute etter å bli sånne berg av muskler som de polske steinleggerne, bare nok til å imponere jentene. Cristiano Ronaldo var liksom målet. Han hadde en sykt fin kropp, det var ikke vanskelig å være enig i det.

Etter å ha sykla noen hundre meter langs gangstien ved motorveien tok jeg av inn mot sentrum. Ved Narvesenkiosken møtte jeg Mats. Han hadde Stephanie bakpå. Hun satt oppå gymbagen hans på bagasjebrettet, og så tjukk ut med alle vinterklærne på.

«Yo, yo, yo!» gaula Mats. Han puttet en Cola Zero i lomma på boblejakken og begynte å tråkke idet jeg nærmet meg. Noen ganger hadde vi et lite race bort til treningssenteret. Det lå nesten helt nede ved hurtigbåtkaia, forbi kjøpesenteret og det nye biblioteket med den fargerike fasaden.

Stephanie vinket. Skjerfet dekket halve ansiktet hennes. Bare øynene vistes. Hun holdt på å falle av da Mats satte opp farten, og var nødt til å klamre seg fast rundt magen hans. Han hadde ikke kjangs, selvfølgelig. Jeg hadde vinterdekk og var allerede i fart, og han hadde dama bakpå, så det var egentlig ikke noen konkurranse. Men jeg hørte ham rope bak meg, og skrammelet fra sykkelen hans. Stephanie lo trillende gjennom skjerfet.

Jeg satte sykkelen fra meg ved veggen til treningssenteret og ventet litt på Mats og Stephanie. Han var rød i trynet da han kom fram.

«Å, shit», sa han andpusten.

«Pass på hjertefeilen», sa jeg smilende.

Stephanie dro ned skjerfet og lo mens hun strøk ham over brystkassa.

«Går det bra?» spurte hun og forsøkte å kikke over skulderen hans.

Han vred hodet rundt. «Ja da, jeg bare … aaaah!»

Så feika han at hjertet liksom stoppet. Hoppet av sykkelen og gispet mens han falt inn mot veggen. Stephanie hylte, men Mats var ikke god nok skuespiller til at hun ble engstelig.

«Tulling!» ropte hun.

Vi gikk begge på fotball før. Lenge før jeg sluttet, fikk han høre at han hadde en bilyd på hjertet, men likevel fortsatte han å trene. Var ganske god. Jeg var sånn passelig, kunne sikkert ha trent mer teknikk og sånn, men skjønte for et par år siden at lagidrett ikke var noe for meg. Jeg trivdes når vi hadde styrketrening, men ikke ute på banen. Da jeg sluttet og satset litt mer på kropp og muskler, ble Mats med. Han brukte det med hjertet som unnskyldning, men sannsynligvis ville han bare gjøre det samme som meg.

Mats drev fortsatt og ‘døde’, lent mot veggen til treningssenteret. Stephanie kjørte en slags hjertekompresjon utenpå boblejakken hans.

«Å nei», sa hun om og om igjen med dramatisk stemme. «Ikke dø! Please! Jeg skal redde deg!»

«Det funker!» sa Mats. Og så bare, med høy stemme: «Jeg lever takket være deg!»

Han grep rundt henne med begge armene og kysset henne. Stephanie lo hjertelig.

Så fint de hadde det sammen. Jeg sto bare og så på, og oppdaget plutselig at jeg smilte av dem. De passet godt til hverandre. Mats var litt sånn dum og kul samtidig, og det var ingen tvil om at Stephanie var veldig forelsket. Det hadde hun vært helt siden de ble et par. De lignet på et par unger i barnehagen, egentlig.

For meg og Viktoria var det annerledes. Det hadde vel med å gjøre at Viktoria var ganske moden. Ikke for det, vi tulla ganske mye, vi også. Kanskje ikke så mye mens andre så på. Det tror jeg ikke Viktoria ville ha likt.

«Ja, dere er søte», sa jeg. «Skal du også trene, Steph?»

Mats slapp Stephanie da hun snudde seg mot meg. Kikket meg fort i øynene før hun vendte dem mot ham igjen.

«Tenkte jeg bare skulle se på», sa hun.

Hun pleide ikke å være med for å se på. Det var noe nytt. Ikke noe problem, men jeg stusset litt på det, for å være ærlig. Jeg kom på at Mats hadde forsøkt å få med Kristin, men det var nok dømt til å mislykkes. Kanskje hvis hun hadde fått garantier om at Radek og Markus var der.

«Det er vel ikke så veldig interessant å se på, men greit for meg.»

Jeg hadde tenkt å legge til noe om at hun kunne ta noen kilometer på tredemølla, men så slo det meg at det kanskje kunne høres ut som en fornærmelse. Spesielt siden hun var litt lubben.

Man skal være forsiktig med hva man sier til jenter om kroppen deres. De kan ta det på feil måte.

«Dere trener så mye», sa hun og lo forsiktig. «Tenkte kanskje det var greit at jeg var med.»

Hun grep rundt Mats, men han vred seg løs. Så la han armen rundt henne likevel og så på meg.

«Hva er det vi trener i dag?» spurte han.

«Underkropp», sa jeg. «Og core.»

«Jeg driter vel i beina! Jeg vil trene overkroppen, det er den som synes!»

Han gliste og poserte som en bodybuilder. Stephanie lo av ham igjen.
«Det må være balanse, Mats», sa jeg. «Men gjør som du vil. Jeg trenger ikke å bestemme hvordan du skal trene.»

Han bare: «Okay, okay! Så er det underkropp, da. Og core. Kjedelig, men greit!»

«Vi følger bare programmet», sa jeg.
Idrettslaget eide treningssenteret sammen med kommunen. Medlemmer og kommunalt ansatte fikk rabatt, men jeg og Mats hadde blitt spurt om å ta litt ekstra ansvar, passe på at alt var på plass, og at det var ryddig og sånn. Til gjengjeld fikk vi være der så mye vi ville. Tre til fem ganger i uka var vi der og svettet. Mats likte maskinene best, jeg holdt meg stort sett til frivekter. Det så ut til å være enighet i diskusjonsforaene på nettet at frivekter var det beste, for da trente man både den enkelte muskelen og de omkring, fordi man var nødt til å balansere manualene. Det hørtes logisk ut. Resultatet var bedre toning.

Den store konkurrenten var SATS, som lå rett ved kjøpesenteret. Jeg hadde aldri vært innom, men gjennom vinduet så det veldig avansert ut. Det var dit de fleste dro, til og med folk som arbeidet i kommunen eller var med i idrettslaget. Sannsynligvis var det fordi det var ansatte der som kunne hjelpe til, gi råd og sånn. Dessuten kjørte de spinning, zumba og yoga flere ganger i uka. Folk liker å trene i flokk.

Treningssenteret var det motsatte. Ikke noe fancy. Bare et rom med det man trengte. Speil på veggene, sånn at man kunne se om man gjorde ting riktig. Garderober og dusjer. Og ingen som kom og mente at man skulle gjøre ting annerledes. Ikke var det zumba heller.

Ofte var jeg og Mats helt alene. Noen ganger var det andre der, som Markus og Radek. Denne kvelden endte vi opp med bare å være oss. Ei dame i tjueårene kom ut døra idet jeg dro nøkkelkortet i låsen. Hun var lærer på videregående. Det visste jeg, for Viktoria hadde hilst på henne en gang. Hun hadde treningsklærne på seg og kasta et raskt blikk på oss før hun jogget lett av gårde. Vi kikket etter henne, og Stephanie fikk det med seg. Hun sa ingenting, og det var uansett bare et kjapt blikk.

Veltrent tightsrumpe. Kunne man la være å kikke når dama var rimelig sprek?

Vi gikk inn. Lyset kom på automatisk så lenge det var bevegelse i det store rommet. Det luktet innestengt svette og tungt metall. Fire store multiapparater sto rygg mot rygg midt i rommet, og langs to av veggene var det plassert manualer. Stephanie satte seg på en av benkene mens jeg og Mats gikk inn i garderoben for å skifte.

«Det er vel ikke noe problem at hun er med?» spurte Mats. Han snakket lavt for at Stephanie ikke skulle høre det.

Jeg blåste. «Selvfølgelig ikke. Trodde du jeg ikke likte det?»

Han trakk på skuldrene og begynte å kle av seg. Hengte jakken på knaggen og bøyde seg for å dra av seg de tjukke vinterskoene.

«Bra.»

På en måte fikk jeg følelsen av at han selv helst ikke ville ha henne der. At han ville at jeg skulle nekte eller noe. Ikke fordi han ikke var glad i henne, for det visste jeg han var, men at det var noe annet. Kanskje han syntes hun var litt klengete?

«Hun har vel bare lyst til å være sammen med deg», sa jeg. «Og når det er bare oss her, så er det jo ikke noe problem.»

«Jeg vet», sa Mats. Så skiftet han tema: «Skal vi forresten skaffe noe å drikke til helga?»

«Festen hos Karoline, ja.» Så langt hadde jeg ikke tenkt. «Vi får snakke med Ruby.»

Ruby var ikke min favoritt. Det virket ikke naturlig at han skulle henge med ungdomsskoleelever. Riktignok var han god å ha når man skulle ha tak i alkohol, og dessuten syntes jentene han var kjekk. Det var det som gjorde at han fikk henge med oss. Han tok dem med på kjøreturer i bilen sin, en svart, stylet Audi. Den bilen var Rubys store stolthet, og den ga ham masse kred blant de andre rånerne – og blant ungdomsskolejentene som fikk sitte på. I tillegg hadde han alltid masse penger, for han jobbet som bilmekaniker samtidig som han bodde gratis hjemme. Han var hakket for gammel til å ha som kompis, men han pleide å behandle meg og Mats som om vi var bestevennene hans. Det kunne utnyttes, noe vi hadde gjort flere ganger. Ruby var ikke tilbakestående eller dum, kanskje bare litt umoden.

«Han kommer garantert til å være på senteret», sa Mats. «Vi spør.»

Da vi hadde skiftet til treningstøy, gikk vi for å varme opp. Stephanie så ikke ut til å ha rørt seg, bortsett fra at hun hadde kledd av seg yttertøyet og lagt det på benken ved siden av. Hun hadde tatt på seg brillene. Ei søt jente, egentlig. Hun kikket alvorlig på oss og holdt kjeft, som om et eneste ord kunne få oss ut av rytmen eller noe. Som om det som var i ferd med å skje, var et hellig ritual, noe ingen måtte forstyrre.

Det var faen meg et hellig ritual.

Mats var borte og kysset Stephanie, og da forsto jeg hvorfor damer egentlig ikke burde være med på trening. Det tok bort fokus. Det måtte jeg huske på å få forklart Mats. Selv prøvde jeg å sone ut, ikke bry meg om de to.

Jeg gikk på tredemølla mens jeg så meg i det store speilet som dekket hele veggen. Programmerte maskinen til ti minutter i relativt rolig tempo. Sakte begynte båndet å bevege seg, gikk deretter raskere og raskere til farten var der den skulle være. Mats satte seg på en trimsykkel i nærheten.

«Vi varmer jo egentlig opp når vi sykler hit», sa han.

Han begynte å tråkke. Kikket på seg selv i speilet, kasta et og annet blikk bort på meg. I bakgrunnen satt Stephanie og så på. Heldigvis fortsatte hun å holde kjeft.

I litt over en time kjørte vi ulike squats, både med og uten stang, beinpress, romanian deadlifts, lår-curls og tåhevinger. På alle øvelsene gjennomførte vi tre sett med åtte til tolv repetisjoner, slik programmet tilsa. Det skulle svi, og det skulle være tungt. Klarte vi tre ganger tolv på en øvelse, noterte vi det, for da måtte vi opp i vekt neste gang. Det måtte være på håret. Vi jaget den vekta som nesten var for tung. Det var eneste måten å bli bedre på. Hele tida øke utfordringen. Så kunne vi se tilbake på notatene våre og smile litt. Shit, hadde jeg trøbbel med så få kilo? Nå tar jeg snart det dobbelte, liksom.

«Ta bilde av meg, Mats», sa jeg da vi var ferdige. Jeg ga ham telefonen min.

«Faen, jeg er helt pumpa», klaget Mats. «Klarer nesten ikke å stå!»

Jeg stilte meg i anordningen som holdt stanga med vektskivene på plass, og lot som om jeg presset. Passet på å se rett inn i kamera og ikke lage noen stygge grimaser. Skulle bare se ut som om jeg tok i litt.

«Skal jeg ta bilde av deg?» sa jeg da Mats hadde trykket. «Hvor vil du ha det?»

«Samme», sa Mats. «Det så kult ut.»

«Du kan jo løfte Stephanie», flirte jeg og kikket bort på henne.

Et lite stikk. Kanskje hun tok det på feil måte? At hun var så tung at Mats kunne bruke henne til å trene med, liksom. Men hun smilte tilbake. Tok seg heldigvis ikke nær av det. Så tjukk var hun ikke. Jeg hadde bare ment at de kanskje ville ha bilde sammen, liksom, siden de var kjærester.

«Nei, samme som deg», sa Mats og stilte seg opp under stanga. «Ta bilde.»

Jeg fanget ham på skjermen, og mobilkameraet forsøkte å finne fokus. Mats laget ørlite trutmunn og strammet seg opp, og så tok jeg bildet. Han ble litt uskarp, men Mats sa at det gjorde ingenting. Sa at han var ikke så veldig skarp i utgangspunktet.

BONUSMATERIELL

Her kan du lese mer om forfatteren.

#alfahann vant Uprisen for årets ungdomsbok i 2016. Hør juryens begrunnelse her. Du kan lese anmeldelser av boka her.

Les intervju med forfatteren her.

Mange av dagens ungdom føler et stadig større press om å ha den ‘perfekte’ kroppen, du kan lese om en jentes opplevelse her.

Maskulinitet er et fellesnavn på de egenskapene som tradisjonelt karakteriserer den mannlige personlighet i motsetning til den kvinnelige. Du kan lese mer om maskulinitet her.

#alfahann inneholder ord som squats, core, kardio osv. Dette er ord som hyppig blir brukt i forbindelse med trening. Squats betyr knebøy og er en styrkeøvelse for den nedre delen av kroppen. Core referer til kjernemuskulaturen i kroppen vår og inkluderer området mellom brystene og hoftene, altså mage- og ryggmusklene. Kardio, eller kardio trening, har til hensikt å forbedre hjertets evne til å pumpe blod og blodets evne til å frakte oksygen rundt i kroppen. Vanlige øvelser innen kardio er løping, sykling, svømming, dans osv.

Torstein hovedpersonen i #alfahann begynner å ta steroider for å få større muskler. Anabole steroider etterligner testosteron, som er det viktigste mannlige kjønnshormonet, og brukes til å behandle sykdommer. Det kan derimot også brukes til å stimulerer vekst av muskler og forbedre utholdenhet, hvis det kombineres med trening, noe som har ført til misbruk av stoffet. Du kan lese mer om anabole steroider her.

Anabole steroider kan gi en rekke negative bivirkninger. Du kan lese mer om bivirkningene her.

Misbruk av medisinske stoffer, deriblant anabole steroider, også kjent som doping, innen idrettsgrener har ført til at organisasjoner har oppstått for å bekjempe dette problemet. I Norge har vi organisasjonen Antidoping Norge som arbeider for en ren idrett og et dopingfritt samfunn. Du kan lese mer om organisasjonen her.

Boktips: 

9788202449346

Badboy: steroid av Annette Munch.

Casper mister alt. Først luksustilværelsen hos morens kjæreste og så drømmedama. Ydmykelsene står i kø. Lillebroren havner i bråk og morens nye kjæreste invaderer hverdagen. Så dukker Liam opp og han har middelet som Casper trenger for å gjenvinne respekt og kontrollen over eget liv. Han bestemmer seg for å bli en badboy. Snart vikles Casper inn i mer trøbbel enn han makter å håndtere. Det er da lillebror forsvinner.

Til toppen