Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

De døde ser deg

Liv er 16 år og kan mane fram døde. Everest Brox, som har tjent seg rik på å stjele andres hemmeligheter, vil bruke Livs evner til å bli enda rikere og mektigere. I dette utdraget skal Everest foreta en pengeoverlevering til den japanske mafiaen. Det går ikke som planlagt.

Alexander Løken Cappelen Damm 2017

PROLOG

Aokigahara-skogen, Japan.

«Visste du at den kalles Selvmordsskogen?» spurte Everest.

Fra fjellsiden så den nakne skogen fredfull ut. Forlokkende, på en måte. Trærne vokste opp av det vulkanske jordsmonnet, så tett at ingen lyder trengte inn utenfra. Det ble sagt at stillheten der inne kunne drive en til vanvidd.

Oberst Hood svarte ikke.

Everest kastet et blikk på ham over skulderen. Obersten sto med armene i kors foran helikopteret som hadde brakt dem hit. Snøfnugg landet på den koksgrå militærbereten og smeltet mot ansiktet hans. Det snødde tett. Det var den første snøen. Den som falt i november, og som ikke kom til å legge seg. Men allikevel ble den øde utsiktsposten raskt skjult under et hvitt teppe.

«Det sies at rundt hundre japanere tar livet av seg der nede hvert år,» fortsatte Everest. «De vandrer inn og kommer aldri ut igjen. Myndighetene har måttet sette opp skilt hvor de innstendig ber folk om ikke å drepe seg selv.» Han lo. En hul latter, merket han selv.

Oberst Hood bare snerret foraktelig: «Selvmord er for kujoner.»

Stemmen hans var mørk.

Alt ved obersten var mørkt. Øynene. Skinnhanskene og militærstøvlene. Den lange ullfrakken. Det eneste unntaket var håret som så vidt stakk ut under bereten. Det var like hvitt som snøen på skuldrene hans.

«Japanerne har et annet syn på selvmord,» forklarte Everest. «Ifølge bushido, samuraienes leveregler, var det bedre å begå selvmord enn å la seg ta til fange i strid. Det ble faktisk regnet som ærefullt. Du som er soldat, kan vel forstå det?»

Obersten svarte ikke på spørsmålet. Isteden sa han følelsesløst: «Vi får selskap,»

Everest snudde seg igjen. Han skimtet frontlykter på vei oppover mot utsiktsposten. En kortesje av tre terrengbiler. De kjørte uforsvarlig fort på den svingete skogsveien.

«La meg snakke,» sa Everest.

Lyktene blendet ham idet det første av kjøretøyene kom over bakketoppen og fortsatte i høy fart mot dem. Nysnø og frossen gjørme ble pløyd opp av de kraftige dekkene. Ingen av bilene gjorde tegn til å senke farten før den forreste plutselig bråbremset og skrenset sidelengs. Den hadde knapt stoppet da tre japanere i mørke dresser hoppet ut, tett etterfulgt av flere menn fra de andre kjøretøyene. De gjorde lite for å skjule at de hadde maskinpistoler under frakkene.

En av mennene slo opp en paraply og åpnet bakdøren på det midterste kjøretøyet. En eldre mann med sølvgrått hår steg ut. I ly av paraplyen gikk han sakte over den gjørmete plassen, krumbøyd og med hendene på ryggen. Everest la merke til kinnbeina, skarpe som på et kranium. Øynene var smale og mørke. Uttrykksløse. Den skrøpelige kroppen gjorde at det var lett å undervurdere ham. Men han var en nådeløs morder. Lederen for Tokyos mektigste yakuza-familie – japansk mafia.

«Mõri-sama,» sa Everest respektfullt. Han bukket dypt for den eldre mannen. «En stor ære.»

Okimoto Mõris øyne glimtet fornøyd til ved den perfekte japanske uttalen. Han tok Everest i hånden, et kraftløst, geléaktig grep.

NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.

BONUS:

Les mer om forfatteren her.

Les hva han selv sier om boka her.

Løken vant Bokslukerprisen i 2015 for boka Trollskallen. Les juryens begrunnelse her.

Boktips:

Blodskraft
Hvileløs
Fangarmer
1984
Fagre nye verden

Filmtips:
Ghostbusters (nyinnspilling)

Stranger Things:

Musikktips:
Her er en spilleliste på Spotify som forfatteren lagde og hørte på under skriveprosessen av boka.

Musikkvideo til Ghostbusters:

Sjekk spilleliste til TV-serien Stranger Things her.

 

Til toppen