Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

De4: Hyper

Lilly og venninnene Stine, Bea og Julie driver bloggen De4. Lilly har begynt på en eksklusiv privatskole for å nå målet sitt om å bli advokat. Presset her er mye større enn hun er vant til. Karakterene blir dårligere og Lilly vet ikke hva hun skal gjøre for å bli bedre. Klassevenninnen Thea introduserer henne for Ritalin. Ritalin gjør at hun blir mer konsentrert og presterer bedre. Hun skal bare ta en pille, så er det stopp. Problemet oppstår når hun begynner å lyve til venninnene og oppdager at Thea ikke har flere piller igjen. Det er ingen vei tilbake, hun blir selv nødt til å skaffe mer. I dette utdraget våkner Lilly etter en fest hos Thea.

Vera Voss Kagge 2016

11

Lilly våknet av at mobilen plinget. Hun rullet seg rundt, stakk hånden ut av dynen, fomlet rundt på nattbordet, men fant den ikke. Hun satte seg opp, myste trøtt. Den lå på gulvet oppi haugen av klær som hun bare hadde sparket av seg i natt.

Hvordan er formen??? ; )
Thea

Lilly visste ikke helt. Hun måtte kjenne etter. Hodet dunket, og hun var tørr i halsen. Hun hadde definitivt kjent seg bedre før. Mye bedre.

Det kjennes ut som om jeg skal dø … : (
Lilly

Ta en Ibux, en Paracet og en av dem som
ligger i lommen din. Du kommer til å føle
deg kjempefin straks.
Thea

I lommen hennes? Lilly reiste seg. Rommet spant så mye rundt at hun måtte sette seg rett ned igjen. Hun la seg ned på sengen og så opp på verdenskartet som hang på veggen. Landene fløt inn i hverandre. Hun måtte lukke øynene. Da hun åpnet dem igjen, var det litt bedre. Princeton-genseren til pappa var spikret fast til veggen på den andre siden av rommet og minte henne på at hun måtte lese denne helgen. Det var en haug med prøver på mandag. Hun reiste seg igjen og så på klokken: 12.34. Hun listet seg forsiktig ned. Det var helt stille. Hun gikk inn på kjøkkenet. Der lå det en lapp skrevet med mammas sirlige håndskrift:

Pappa og jeg er på lørdagsshopping.
Tenkte du ville hvile ut etter en hard
uke på skolen. Håper formen er bedre i
dag. French toast i kjøleskapet og halspastiller
i skuffen på badet.
Mamma

Lilly elsket egentlig french toast, men akkurat nå ble hun kvalm ved tanken. Hun orket ikke å åpne kjøleskapet engang, i stedet gikk hun ut i gangen og lette i jakkelommen. Der lå det et pillebrett. Ritalin. Tenk om mamma eller pappa hadde funnet det! Ikke det at de hadde for vane å snoke rundt i lommene hennes, men man visste jo aldri … Hun tok brettet og gikk inn på kjøkkenet hvor hun fant Ibux og Paracet helt innerst inne i roteskuffen. Verken mamma eller pappa var noen særlig store fan av smertestillende. Her i huset tok man aldri noe som helst med mindre man nesten holdt på å dø av influensa.

Hun tok én av hver pille og la dem i hånden. Hun hadde sagt til Stine, Julie og Bea at hun ikke skulle ta Ritalin igjen, at det bare hadde vært et engangstilfelle. Men … Dette var bare én til. Ikke to eller tre. Og hun måtte gjøre noe hvis hun i det hele tatt skulle greie å lese i dag. Dessuten hadde hun allerede prøvd det, så hun visste at det ikke var farlig. Hun fylte et glass med kaldt vann og skylte pillene ned. Så gikk hun opp på rommet igjen og la seg på sengen. Hun så på lasset med bøker som ventet på henne på skrivebordet, og sukket. Det fristet lite. Hun sjekket telefonen i stedet. Tre nye meldinger.

Våken?
Julie

Du var morsom i går! Håper alt er bra med deg.
Bea

Chill litt i dag, da, partygirl : )
Stine

Lilly skulle til å svare da det tikket inn en ny melding.

Funket det?
Thea

Ikke ennå.
Lilly

Hun duppet av i ti minutter, og så våknet hun av et slags rykk som gikk gjennom hele kroppen. Hun følte seg med ett mye mer våken. Det var som om all fyllesyke ble skylt ut av kroppen hennes, og etter hvert begynte hodet å fungere igjen. Hun fikk seg en dusj og kledte på seg rene klær, og så satte hun seg ved skrivebordet og begynte å gjøre matte. Tankene kjentes sylskarpe ut, mattestykkene gikk unna, og hun glemte helt at hun sikkert burde ha spist frokost.

Wow!
Lilly

I know!
Thea

Hun suste gjennom matten og begynte på engelskstilen. Så begynte meldingene å tikke inn igjen.

Hallo!?!?! Lever du??
Bea

Skru på chatten. Vi vil høre ALT om festen i går!!!!
: o
Julie

Lilly ristet smilende på hodet og logget seg inn på videochatten. Bea, Stine og Julie var der med en gang.

– Der er du! Trodde du hadde gått under jorda, sa Stine.

– Trodde aldri jeg skulle se Lilly drita, fniste Bea.

– Jeg var ikke så full, vel?

– Eh … Særlig, sa Stine.

– What’s up, peoplez? hermet Julie.

De andre knakk sammen i lættis.

– Var det datteren til justisministeren som skjenket deg, eller? spurte Stine.

– Hun heter Thea, og ja, det var hennes fest, forklarte Lilly. Det oppsto en liten pause. Det virket som om det var noe de andre tenkte på som de ikke sa. Hadde de snakket sammen om henne?

– Hva er det? spurte Lilly.

– Eh … begynte Julie.

Stine tok over.

– Var det mer enn bare drikking? spurte hun.

– Hva mener du?

– Du vet godt hva jeg mener.

Stine fikk det uttrykket i øynene igjen. Det uttrykket hun fikk hver gang de jobbet med en case. Men Lilly var ikke noen case. Hun kjente at hun ble småirritert.

– Nei, det var ikke noe mer enn drikking, svarte hun surt.

– Så du har ikke tatt mer av de greiene? spurte Bea.

– Hvilke greier?

Lilly spilte uskyldig. Skulle de dømme henne, fikk de i hvert fall være tøffe nok til å si det rett ut.

– Ritalin, sa Julie.

Dette hadde ikke Lilly tid til. Hun måtte skrive fem tusen ord på engelskstilen til i morgen og hadde ingen tid å miste. Hun trakk pusten. Veide for og imot, og så bestemte hun seg.

– Nei, jeg har ikke det, løy hun.

Det ble enklere og enklere å lyve for hver gang, merket hun. Hun begynte faktisk å bli ganske god til det. Hun så at de andre ble lettet.

Da de avsluttet chatten var det allerede sent om ettermiddagen, bunken med lekser minket ikke, akkurat, og hun burde dessuten få skrevet et blogginnlegg, for nå var det en stund siden sist. Lilly presset enda en pille ut av brettet og svelget den. En eller to. Det hadde ikke så mye å si. De var jo bitte små, man merket ikke at man svelget dem engang.

12

I dag skal jeg knuse noen myter …
Noen tror at vi bare bruker ti prosent
av hjernen vår. Det er så feil! Vi bruker
hele, bare ikke på en gang. Og det er
heller ikke sant at hjernen kan bli for
full. Forskning viser at det ikke finnes
begrensninger for hvor mye hjernen
vår kan lære. Evnen vår til å lære blir
dessuten bedre jo mer vi lærer. Hah!
– Darling

Lilly og Thea stirret på lekseplanen.

– Prøver hver eneste dag?

Hele februar, mars og april var stappet med prøver og innleveringer. Nederst på lekseplanen var det en illustrasjon
av en påskekylling. God påske fra lærerne, liksom.

– Sadister, mumlet Thea.

Lilly hadde greid seg fint hittil. Etter at de første ukene hadde gått totalt i dass karaktermessig, hadde 6-erne trillet inn den siste måneden. Hun hadde ikke fått noe dårligere enn 5. Kanskje fordi hun sov maks fire timer i døgnet og ikke hadde noe liv utenom skolen og Theas fester? Det var en helt ny verden. Alt gikk i to hundre og femti kilometer i timen. Hun ble aldri sliten. Kroppen var alltid våken. Og hjertet slo så hardt i brystet hennes noen ganger at hun nesten ble redd for at det skulle hoppe ut. Men det var deilig å pushe seg hardt. Hun følte seg uovervinnelig. Hun skulle fikse dette. Skolen skulle ikke knekke henne. Til helvete med Brockfeldt og Merete og alle de andre lærer-naziene.

Lilly skulle vise dem. Hun tok frem sminkepungen. Mellom rougen og maskaraen lå brettet med Ritalin. Men nå var det bare én pille igjen.

– Kan jeg kjøpe et nytt brett av deg? spurte hun Thea.

Thea rotet gjennom vesken sin, men fant ikke annet enn tre tomme brett. Hun reiste seg og gikk ut på kjøkkenet. Lilly hørte henne lete gjennom skuffer og skap før hun kom tilbake igjen.

– Jeg er tom.

Det kjentes som om bakken ble borte under Lilly. Hva mente Thea med at hun ikke hadde flere? Tullet hun med henne? Hun hadde tatt det for gitt at Thea hadde et utømmelig lager. Først nå slo det henne at hun aldri hadde spurt henne hvor pillene kom fra.

– Men jeg må … Vi må … Hvordan skal vi komme oss gjennom dette uten?

Lilly pekte på lekseplanen.

Thea skriblet ned noe på et av hjørnene av planen, rev av biten og rakte den til Lilly. Det var en adresse.

– Han heter Oscar, han har alltid noe for salg. Bare hils fra Thea, så skjønner han hva det gjelder. Han er kul, det kommer til å gå bra.

– Okei, sa Lilly og prøvde å skjule hvor usikker hun var, hun ville ikke virke dust.

Hun hadde vel egentlig skjønt at Ritalinen hadde kommet fra et eller annet sted, men hun hadde liksom ikke sett for seg at hun skulle gå og kjøpe.

Da hun var kommet hjem, googlet hun adressen. Hun ble overrasket over at det ikke var særlig langt unna. Cirka ti minutter å gå hjemmefra. Skulle hun bare gå dit med en gang? Få det overstått? Nei, hun turte ikke. Hun måtte la det synke inn litt først, for hun visste jo ikke hva som ventet henne. En helt fremmed fyr som solgte piller? Det var skummelt. Og det å møte opp der var også en slags innrømmelse av at hun virkelig trengte pillene. Og det gjorde hun jo ikke. Altså hun ville ha dem, for det gjorde verden så mye enklere. Men hun måtte ikke. Eller?

Hun tok frem boken Catcher in the Rye som sto på pensumlisten. Den var kort, og hun leste den på litt over to timer. Det gikk jo fint. Så tok hun frem matteboken. Det gikk fint, det også. En stund. Men så merket hun at hun begynte å bli trøtt og ufokusert. Hun gikk på kjøkkenet og lagde seg en kopp kaffe.

– Er det lurt med kaffe så sent? spurte mamma.

– Ja, det er ikke noe stress.

– Apropos stress. Jeg synes du aldri tar det med ro lenger, jeg, Lilly. Enten så flyr du ute med Thea, eller så leser du. Vi kommer til å slå deg i Scrabble hvis du ikke spiller med oss snart, sa hun og prøvde å være kul, men Lilly så at hun var bekymret.

– Du jobber hardt, du òg, prøvde Lilly seg med.

Mamma kikket over brillekanten.

– Men jeg er voksen. Jeg er snart femti, du er bare sytten.

– Ja? Så jeg er yngre og tåler mer.

Mamma lo. Dro Lilly inntil seg. Lilly var høyere enn henne allerede.

– Store, lille jenta mi, sa mamma.

Pappa kom inn på kjøkkenet og lagde seg en kopp kaffe, han også.

– Jeg skjønner ikke at dere kan drikke kaffe så sent, sa mamma igjen og ristet på hodet.

Pappa smilte og skålte med Lilly som skålte tilbake før hun gikk mot trappen. Planen var å ta med kaffen opp på rommet for å se om den kunne hjelpe litt på konsentrasjonen.

– Kan du ikke drikke den koppen i stuen med oss, da? sukket mamma, – før du forsvinner opp på rommet igjen?

– Slutt å plage henne, hun må lese, vet du, sa pappa og blunket til Lilly.

Lilly smilte takknemlig tilbake og tok med kaffen opp. Hun bælmet nedpå, men det ga henne ikke det rushet det hadde gjort før. Hun så ned på siden og prøvde å fortsette med mattestykkene, men det tok ikke lang tid før hun ikke klarte å fokusere i det hele tatt. Øyelokkene var tunge etter altfor mange dager uten skikkelig søvn. Det var som om kroppen først nå skjønte hva den hadde vært gjennom de siste ukene. Det verket. Lilly lukket kladdeboken igjen. Hun prøvde å se en meningsløs amerikansk serie om et eller annet hun ikke fikk med seg på pc-en, men det hjalp ikke. Hun kjente seg like stuptrøtt etterpå, selv om klokken bare var litt over ni. Hun tenkte seg om. Det var vel ikke for sent? Hun måtte fnise litt oppi det hele. For sent for å score dop, liksom? Hun hadde virkelig ikke peiling på disse tingene. Men hun skulle gjøre et forsøk. Hun måtte.

Hun gikk ned i gangen, slengte på seg boblevesten og ropte inn til mamma og pappa som satt i stuen med hver sin bok.

– Løper en tur, jeg.

– Nå?

– Ja, trenger litt luft.

– Det var det jeg sa, kaffe holder deg våken til langt på natt, sa mamma.

– Hvor skal du gå? spurte pappa.

– Bare litt rundt her i nabolaget, sa Lilly.

Hun gikk kjapt ut og lukket døren etter seg før de rakk å spørre om noe mer.

BONUS:

Les mer om forfatter Vera Voss her.

Sjekk forfatterens egen YouTube-kanal.

Les intervju her og her.

I boka opplever hovedpersonen skolepress. Les mer om temaet her.

Og her.

Hovedpersonen bruker Ritalin for å klare leksene. Det er en medisin som brukes på mennesker med en ADHD-diagnose. Les mer her.

Boktips:
Se andre bøker i De4-serien her.

Les hva ungdom mener om bøkene. Klikk på tittel under.
De4: Anonym
De4: Hevnen
De4: Modellene
De4: Hjerteløs
De4: Hyper 

Musikktips:

Vera Voss har en spotify-profil spillelister med anbefalt musikk. Lytt her.

Til toppen