Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Markspist måne

England på 1950-tallet. Stormaktene kjemper om å være først på månen. I Sone sju, i det strenge regimet Moderlandet, bor Standish sammen med bestefaren sin. Moderlandet planlegger den store månelandingen, men Standish og bestevennen Hector er i ferd med å avsløre en hemmelighet. I dette utdraget stikker Standish av fra en mobbegjeng på skolen og møter Hector for første gang.

Sally Gardner Vigmostad Bjørke Oversetter: John Grande 2016

Ni

Utenfor rektors kontor sto det en lang, hard trebenk som man ble sår i rumpa av. Den var akkurat litt for høy, og det var vel det som var hele poenget. Man ble så liten og ubetydelig når man satt der og dinglet med beina med røde, knoklete knær. Det eneste som var å høre, var lyden av medelevene som knapt turte å puste. Jeg satt der og ventet på at klokka skulle ringe og gi signal om at rektor Hellman var klar til å ta imot meg. Jeg satt og ventet mens tiden rant og tikket i vei.

Før Hector begynte her, hadde jeg hatet denne skolen. Jeg trodde de hadde funnet den opp bare for at bøller med hjerne som inntørka hundebæsj skulle ha et sted å grisebanke sånne som meg. En guttunge som hadde forskjellig farge på øynene, ett blått og ett brunt, og den tvilsomme æren av å være den eneste gutten som ikke kunne stave, som ikke kunne skrive, i hele klassen med femtenåringer.

Ja da, jeg vet det.

Standish Treadwell er dum som et får.

Sånn sang idiotene og bøllene for meg i ett kjør, oppildna av Hans Fielder, praktræva som ledet torturklubben. Han visste at han var viktig. Hedersmann og ordensmann, gromgutten til læreren. Han gikk med langbukser, som resten av gjengen hans. Det skal jeg love deg: Det var ikke mange på skolen vår som gikk med langbukser. Og de få som gjorde det, regnet seg for fintfolk. Spjælingen LilleEric Owen gikk med kortbukser som alle oss andre, men han prøvde å gjøre dem lengre ved å lystre hvert minste vink fra Hans Fielder. Hadde Lille-Eric vært en hund, så hadde han vært en terrier.

Den viktigste jobben hans var å se hvilken vei jeg gikk når jeg skulle hjem, og å gi signal til Hans Fielder og de muntre mennene hans. De trengte noe å sette tenna i. Jakten ble blåst i gang. De endte med å ta meg igjen og banke meg opp hver forbaska gang. Du må ikke tro at jeg ikke slo tilbake alt jeg maktet, for det gjorde jeg. Men jeg hadde ikke rare sjansen når det var sju mot én.

Det var den dagen jeg møtte Hector for første gang. De hadde trengt meg opp mot veggen inne i den gamle jernbanetunnelen ved skolen. Hans Fielder trodde han hadde meg nå, at jeg ikke kunne slippe unna med livet i behold. Det sto nemlig et skilt i enden av tunnelen, og man trengte ikke å kunne lese for å skjønne hva det sto der. Det var tegnet en hodeskalle med to korslagte knokler, og det betydde pell deg vekk eller dø.

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 21-33

BONUSMATERIELL

Foreningen !les fikk være til stede da Gulskogen skole i Drammen arrangerte forfatterbesøk med Sally Gardner. Det var elever ved LesDet!, skolens valgfag, som sto for bokbadingen av forfatteren.

Sally Gardner leser høyt fra «Markspist måne»

Bokbad av Sally Gardner

Sally Gardner deklamerer et «Flip-flop»-dikt om sin egen dysleksi

Sally Gardner svarer på spørsmål fra salen

Flere boktips:
Dystopia av Terje Torkildsen
Mørket kommer innenfra Tyra T. Tronstad.
Darlah av Johan Harstad.

Filmtips:
Gravity

The Martian

Hva var romkappløpet som er en sentral del av handlingen i Markspist måne? Les her.

Bokas kulisser er England på 1950-tallet. Hvordan tror du det så ut der da?

Jon Ewo er en forfatter som også skriver fiktive historiske romaner, som ofte har som utgangspunkt at historien ble annerledes enn vi kjenner den om. Hva-om-hvis.

Les mer om Ewos bøker her.

Til toppen