Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Mørket kommer innenfra

En bande har overtatt makten i hjembyen til Linnea og Max. Ingenting fungerer lenger, og det er mangel på strøm og mat. Folk blir evakuert, og farer truer på hvert gatehjørne. Linneas mor har ikke kommet hjem fra jobben, og i dette utdraget drar Linnea til helsesenteret for å se etter henne. Det skulle hun kanskje ikke ha gjort?

Tyra T. Tronstad Aschehoug 2016

ÅRETS KOLLEGA FRA I FJOR

Det tok Linnea en time å gå til helsesenteret i Sørbyen. Før hadde hun alltid tatt bussen, og hver gang hadde hun undret seg over at menneskene så ut til å være annerledes på denne kanten av byen. De hadde andre typer klær og andre sko. De bar på varer i tynne, lysegrønne plastposer som så ut til at de skulle revne når som helst. Bussen pleide å være stappfull av barn, mødrene hadde alltid flere småunger i samme vogn, gamle menn gikk i treningsdresser og luktet mat, unge menn hadde fine klær og harde blikk.

Nå var veien tom for busser. Rundkjøringene lå som grå øyer i landskapet. Høstregnet svøpte seg forsiktig rundt alt og dempet den ulne lukta av røyk. Noen få biler kjørte forbi henne, og hun la merke til at de senket farten et øyeblikk. Hun stirret i bakken og lot som om det slett ikke var rart at hun gikk her, helt alene på folketomme fortau.

Helsesenteret lå som en grå kloss mot asfalten, og vinduene var mørke. Fire mørkkledde skikkelser gikk omkring utenfor inngangsdøra, og det var ikke lett å se om de var der fordi de ville inn, eller om de var der av andre grunner. Men da de så henne, rykket de til og den ene av dem løftet en pistol mot henne.

«Jeg leter etter moren min», sa hun. Hun forsøkte å få det til å høres selvsagt ut, prøvde å skjule hvor redd hun var. «Hun jobber her.»

«Det er i orden, gutter», hørte hun en stemme si.

Mannen som plutselig stod foran henne, var bred som en bulldogg. Hun så ikke hvor han kom fra, men han gikk rett forbi de fire mørkkledde, og kom mot Linnea med en slags gjenkjennelse i blikket, viftet med et adgangskort og åpnet døra foran henne. Han måtte være sjefen for alt og alle her, for hvordan skulle han ellers kunne dra henne rett inn på helsesenteret, rett forbi fire væpnede vakter?

«Det var da som satan», sa han da de var kommet inn på innsiden. «At så unge folk skulle henge rundt her nå. Og du har gått helt hit? Gått på beina? Beklager det med vaktene. Men noen må jo passe på. Det skjønner du sikkert.»

Linnea husket noe moren hadde nevnt, noe om en usedvanlig gretten mann. En virkelig forferdelig vaktmester. For ett år siden hadde en av de ansatte på helsesenteret sagt om ham at han ser ut som en bever som skal til å drite, og så hadde vaktmesteren dessverre hørt det. Da hadde de vært nødt til å kåre ham til årets kollega på sommerfesten, bare for å blidgjøre ham. Moren til Linnea hadde ledd så mye at hun falt ned fra sofaen da hun fortalte det. Dette kunne være ham: årets kollega fra sommerfesten i fjor.

«Yngvar Bratvold», sa han, og pekte ned på kortet sitt. «Vaktmester.»

«Linnea Holm», sa Linnea.

«Du ser vel etter mora di», sa han med et alvorlig nikk. «Du skulle ventet på henne der hjemme, vet du. Har hun ikke sagt det til deg, at du skulle vente hjemme, altså hvis det ble nødvendig å vente?»

NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.

BONUS:

Les mer om forfatteren her.

Les hva ungdom mener om boka på Uprisen her.

Les anmeldelse av boka på NRK her.

Boka er en dystopi. Hva menes med det? Les mer her.

Boktips:

I morgen er alt mørkt

Pesten (The Young World 1)

Gone

Rød Revolt (Red Rising 1)

Dødslekene

Dystopia 3

Menneskebarnet

Veien

Filmtips:

Hunger Games:

I Am Legend:

 

Til toppen