Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Mumiens mysterium

Moren til Robert er arkeolog. Han er med henne på jobb i Egypt for å drive utgravinger av et ukjent gravkammer. Det hviler en forbannelse over dette gravkammeret, og Robert får uventet en sentral rolle i å oppheve forbannelsen. Men han er ikke alene. Noen holder øye med ham.

Tom Egeland Aschehoug 2015

Gravkammeret
Luxor, Kongenes dal,
Egypt, 2015
I

«Vent!»

Roberts stemme skingret. Ekkoet bølget gjennom den mørke tunnelen: vent … vent … vent … Han pustet tungt. Det føltes som om tak og vegger lukket seg rundt ham. Han kunne nesten høre den fjerne hviskingen til de døde der inne i gravkammeret: Robert … kom til oss, Robert

«Vent?» gjentok moren.

Han sto noen skritt bak henne. Moren var arkeolog. Som vanlig hadde Robert fått være med henne på jobb.

Nå befant de seg utenfor en tung steindør foran et hittil ukjent egyptisk gravkammer. I dagevis hadde arkeologene og arbeiderne gravd seg innover i steinhaugen som hadde tettet igjen tunnelen inn til kammeret. Flere tonn med kalkstein, sand og jord var fjernet fra den underjordiske korridoren.

Til slutt hadde de blottlagt akkurat det moren til Robert hadde håpet å finne: en dør. Steindøren inn til et flere tusen år gammelt egyptisk gravkammer.

Sammen med den egyptiske utgravningslederen hadde moren til Robert ansvaret for arbeidet. Og nå ba sønnen henne om å vente?

«Tenk om –» begynte Robert.

«Ja? Robert?» maste moren. «Tenk om hva da?»

14-åringen senket stemmen:

«Tenk om det hviler en forbannelse over graven?»

II

At de i det hele tatt hadde funnet enda en grav i Kongenes dal i Luxor, var litt av en sensasjon. Her lå mumiene til de gamle egyptiske kongene (og noen dronninger), som alle ble kalt farao, på rekke og rad. Historiske konger som Amenhotep III, Akhenaten og Tutankhamon. Og mange, mange flere. Konger og dronninger. Prinser og prinsesser. Samt mektige menn og kvinner i hoffet til de kongelige. Alle lå de begravet i dype kamre og tunneler i fjellet.

35593 Mumiens mysterium.indd

Så snart avisjournalistene og tv-reporterne ville få høre om funnet, kom de til å flokke seg rundt gravstedet. Funnet av enda et gravkammer ville prege førstesider og nyhetssendinger over hele verden. Moren til Robert hadde kommet over kartet til gravkammeret i en gammel kiste som hadde stått bortgjemt på et loft i Bergen i hundrevis av år. Det viste seg at en gruppe kjøpmenn hadde vært i Egypt i middelalderen og kjøpt med seg mange skatter. Blant skattene, i en forseglet krukke, lå et kart som røpet plasseringen til en grav som ingen visste om.

III

«En forbannelse? Seriøst, Robert?»

Moren så spørrende på ham.

Før de dro til Egypt, hadde Robert lest om landets arkeologiske historie. Ikke minst var han fascinert av funnet av gravkammeret til den unge faraoen Tutankhamon. Den over tre tusen år gamle graven hans ble først oppdaget av arkeologer i 1922. Et enormt gravkammer fylt med kostelige skatter – og kongens mumie.

Mest spennende – og skremmende – var det å lese om gravens forbannelse.

«Mamma? Du vet om graven til Tutankhamon?» spurte Robert.

«Selvsagt! Graven til Tutankhamon ble oppdaget for hundre år siden.»

«Av en arkeolog som het Howard Carter –»

«– som jobbet på oppdrag for en styrtrik engelsk lord ved navn Carnarvon. Hvor vil du hen, Robert?»

«Vet du hva som skjedde etterpå?» «Å, det.» Moren trakk på smilebåndet. «Nå skjønner jeg hva du mener. Forbannelsen!»

Robert nikket. «Først ble Howard Carters kanarifuglspist av en kongekobra – en slange som forbindes med det egyptiske kongehus,» sa han alvorlig. «Og i løpet av tolv år, døde åtte av dem som var med på åpningen av gravkammeret.»

«Det betyr jo ikke at –»

«Hør da! Lord Carnarvon døde bare fire måneder etter at graven ble åpnet. En annen døde et halvt år senere. Én ble skutt. En annen døde i september året etter. Enda en i januar 1924. En ble myrdet i Kairo i november 1924, og enda en døde av arsenikkforgiftning i 1928. Sånn fortsetter det. Mamma, det hvilte en forbannelse over graven hans!»

«Robert, vennen. Alt har naturlige forklaringer. Jeg kjenner hele den historien. Pensum, vet du. Lord Carnarvon døde av blodforgiftning etter et myggestikk og et uhell med barberhøvelen. George Jay Gould pådro seg en dødelig feber. Prins Ali Kamel Fahmy Bey ble ganske riktig skutt og drept – av sin egen kone. Oberst Aubrey Herbert døde etter en operasjon. Sir Archibald Douglas-Reid døde av sykdom. Sir Lee Stack ble myrdet i Kairo i et politisk attentat. A.C. Mace døde så sent som i 1928 og da av arsenikkforgiftning. Sånn kan jeg fortsette. Ingen av disse dødsfallene kan knyttes til åpningen av Tutankhamons gravkammer, Robert.»

«Men de døde!»

«Folk dør hele tiden!»

«Avisene tok det i hvert fall alvorlig da det skjedde.»

«Selvsagt! Avisene elsket å skrive om Tutankhamons forbannelse. Sånne nyheter var spennende på den tiden! Hver gang de skrev om forbannelsen, solgte de masse aviser.»

«Men tenk på alle de folkene som døde, mamma.»

«Tenk heller på alle som var innom gravkammeret – og det var mange – og som levde i beste velgående i mange år.
Carter selv ble 64 år gammel og døde så sent som i 1939. En annen av arkeologene som deltok i 1922, døde først i 1961. Bare åtte av dem døde kort tid etter åpningen av graven.»

«Men –»

«Forbannelser finnes ikke.»

Robert sukket.

«Det er mye annet som kan være farlig i gamle graver,» sa moren – som for å gi ham litt rett, likevel. «Teoretisk kunne egypterne ha etterlatt giftig sopp i gravkammeret – som spredte sitt dødelige støv når frisk luft strømmet inn. Maten som de døde fikk med seg på reisen inn i dødsriket, kunne utvikle farlige bakterier og gasser. Bakterier og muggsopp har gode levevilkår i avstengte, mørke gravkamre. Giftige gasser som ammoniakk, formaldehyd og hydrogensulfid er påvist i uåpnede gravkamre. Men det skal mye til å dø av det. Uansett tar vi på oss gassmasker før vi åpner graven. Vi måler luftkvaliteten. Først når vi vet at luften er trygg, går vi inn uten masker. Men altså –» hun smilte til ham, «jeg lover deg at vi ikke vil bli rammet av noen forbannelse.»

Robert smilte ikke tilbake. Inni seg var han slett ikke like sikker som moren på at ikke eldgamle forbannelser kunne hvile over egyptiske gravkamre.

«Madam,» sa en av de egyptiske arkeologene henvendt til Roberts mor.

«Yes?»

Arkeologen pekte på noen hieroglyfer på steindøren.

«En forbannelse, madam

35593 Mumiens mysterium.indd

KAPITTEL 2
RASKE VINGER

Døden skal komme på raske vinger til
den som forstyrrer gravens fred.

Den egyptiske arkeologen kremtet nervøst. Han hadde nettopp oversatt og lest høyt de advarende ordene som sto skrevet i hieroglyfer over steindøren inn til gravkammeret.

«Hva var det jeg sa, mamma?» hvisket Robert.

«Shh,» hvisket moren tilbake.

«Men det er jo en forbannelse!»

«Robert! De skrev sånne advarsler i og utenfor alle gravkamre og på kister og vegger og overalt. De håpet det skulle skremme vekk gravrøverne.»

«Tenk om –»

«Du, dette har vi snakket om.»

«Men mamma –»

«I vår tid tar vi ikke advarsler om gamle forbannelser alvorlig, gjør vi vel?» Ertende stakk moren ut tungen.

Robert himlet med øynene. Hun var så barnslig noen ganger.

Han lot øynene gli over den massive steindøren som sperret veien inn til gravkammeret. Hieroglyfene kunne like gjerne ha vært gamle norrøne runer eller greske bokstaver. Totalt uforståelige.

Men oversettelsen fikk ham til å grøsse. Døden skal komme på raske vinger til den som forstyrrer gravens fred. Det kunne bare bety én ting: Den som åpnet døren til gravkammeret, ville dø ganske så snart.

Moren til Robert hevet stemmen: «Sett i gang!» sa hun til de egyptiske arkeologene.

Klokken var 11.32.

KAPITTEL 3
YASMIN
I

For å unngå farlige gasser og bakterier inne i gravkammeret, ble alle sendt ut i frisk luft mens en gruppe arkeologer – alle iført gassmasker og vernedrakter – åpnet steindøren.

Da de kom ut i dagslyset, måtte Robert gni seg i øynene. De sved på grunn av alt sandstøvet. Solen var intenst skarp. Han blunket og blunket.

Da han langsomt fikk synet tilbake, skimtet han en jente som satt oppå en klippeblokk og dinglet med beina mens hun stirret på ham med et halvsmil om munnen. Slik hun satt, i det skarpe motlyset, var det som om solen skinte rett gjennom henne.

Oi! tenkte han. Hun var nydelig. På hans egen alder, gjettet han. Kanskje 15–16. Mørk i håret, gyllen i huden. Hun så ikke bort da han møtte blikket hennes. De fleste pleide å gjøre det. Men nei da. Helt usjenert fulgte hun ham med blikket.

II

«Hei!»

Ordet bare glapp ut av ham. Noe måtte han si, sånn som hun glante. Så gikk det opp for ham at hun neppe snakket norsk.

«Hello?» sa han litt spørrende.

«Hello,» svarte hun. Stemmen var lys og varm. «I am Yasmin

Pent navn, tenkte han. Hun var nok datteren til en av arkeologene eller anleggsarbeiderne. Hun var for ung til å jobbe her.

«I am Robert

«I know.»

«You know?»

Hun lo. «Så klart! Du er den norske gutten. Sønnen til den kvinnelige arkeologen.»

«Yes,» sa han. «Jeg er med moren min på jobb.»

Robert sparket forsiktig i grusen. Kult, tenkte han, hun vet hvem jeg er.

Yasmin hoppet ned fra klippeblokken og landet rett foran ham. Hun rakte frem hånden, den føltes varm og myk.

«Yasmin,» sa hun med dette rare, søte smilet sitt. «Nice to meet you!»

«Robert,» mumlet han. «Nice to meet you too

De brune øynene hennes lyste og skinte, leppene var glinsende røde. Det svarte håret hang langt og bølgende over skuldrene.

Overraskende beholdt hun taket i hånden hans. Han kjente at han rødmet. Yasmin bare så på ham. Låste blikket sitt fast i ham.

«What?» utbrøt han, mest for å fylle den pinlige stillheten.

«Du minner meg om noen.»

«Hvem da?»

«En jeg kjente.»

Hun så bort, slapp hånden hans.

«Hva gjør du her?» spurte han.

«Å. Ikke så mye, egentlig.»

«Er du med faren eller moren din?»

«Ja. Både faren og moren min. De er her, begge to.»

«Hvor da?»

Hun gjorde et kast med hodet. «Litt lenger nede.»

«Hva jobber de med?»

Hun fniste. «Ja, det lurer jeg på og, noen ganger. Du da? Er du ofte med moren din på jobb?»

«Ja, jeg pleier å få være med på utgravninger. Jeg har vært med både i Roma og hjemme i Norge.»

En fugl kom svevende. En falk? Den satte seg på taket av feltbrakken. Robert syntes det virket som den satt der og betraktet dem.

«Robert –?»

Noe i stemmen hennes. Han skakket på hodet.

«Ja?»

«Kan jeg få be deg om noe?»

«Så klart?»

«Gjør alt du kan, ok?»

Han så spørrende på henne.

Alt jeg kan? Med hva da?

Hun ble blank i øynene. Det var tydelig at hun skjønte at han ikke forsto hva hun mente.

«Jeg stoler på deg, Robert. Alt er i dine hender nå.»

Overraskende bråsnudde hun og løp. Før han fikk stilt et eneste spørsmål, var hun borte.

Alt er i mine hender? Hva da?

BONUSMATERIELL

Tom Egeland er forfatter og journalist. Han ble født i 1959 i Oslo og vokste opp på Kalbakken i Groruddalen. Han har tidligere jobbet i Aftenposten og Tv2, men fra 2006 har Egeland jobbet som fulltidsforfatter. Han debuterte som voksenbok forfatter i 1988 med grøsseren Stien mot fortiden og som ungdomsbokforfatter i 2013 med boken Katakombens hemmelighet. Egeland skriver fortsatt bøker for både barn, ungdom og voksne. Du kan lese mer om forfatteren her.

Mumiens mysterium er tredje bok i serien om Robert. Den første boken heter Katakombens hemmelighetden ble nominert til Uprisen og den vant Arks barnebokpris i 2013. Bok nummer 2 heter Skatten fra Miklagard og er en frittstående oppfølger. Mumiens mysterium ble også nominert til Uprisen. Du kan lese anmeldelser av den her.

Mumiens mysterium kan kalles en historisk bok. Det betyr at boken er basert på sanne, historiske hendelser, hvor enkelte av karakteren og hendelsene er historisk korrekte, mens andre er oppdiktede. Les mer om historiske bøker her.

Hva betyr ordene i sort?

Mumie -> er et lik som på grunn av naturlig eller kunstig bevaring har unngått forråtnelse. Du kan lese mer på Store norske leksikon her.

Arkeolog -> er en jobb der man studerer eldre tiders kulturforhold og hvordan menneskene på jorden levde før oss. Arkeologer gjør funn, som rester av hus og verktøy, og analyserer hvor gamle funnene er. Les mer her.

Tutankhamon -> var en Farao i Det gamle Egypt som regjerte mellom ca. 1334-24 fvt. Han ble konge i en alder av 9 år og døde bare ti år senere. Les mer om han her. 

Egypt -> er et land i nordøst Afrika. Landet grenser mot Libya, Sudan, Palestina og Israel. Les mer om lander her.

Boktips:

Inn i Elden av Aina Basso.

Trolldomskraft av Magnhild Bruheim

Brorskapet – Brethren trilogien av Robyn Young.

Gutten på toppen av fjelleav John Boyne.

Glimt av Tor Arve Røssland.

Vil du vite mer om Tutankhamon kan du se på filmen under.

Til toppen