Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Nærmere kommer vi ikke

Jens trenger å komme seg bort for en periode og reiser til onkelen sin på Finnsnes. Der treffer han Edor. I motsetning til Jens, som er redd for alt, er Edor uredd. Men når han møter Jens, kjenner han at det kribler i magen og for første gang opplever han å være redd. For hva er det som skjer? Hvem er denne nye fyren han får følelser for? Og hva skal han gjøre med kjæresten sin, Beate?

Monika Steinholm Vigmostad Bjørke 2016

JENS

Ved siden av sykkelen min står det en fyr og stryker over lakken. Han bøyer seg ned og ser på hjulene. Klapper på setet. Hva er det han driver med? Jeg burde gå bort og be ham om å pelle seg vekk, men jeg har allerede dansa på grensen av komfortsonen for mange ganger i dag. Istedenfor å lage dårlig stemning tar jeg på meg solbrillene og lener meg mot veggen for å passe på at han ikke riper opp lakken.

Han gjør ikke det. Etter en stund setter han seg på setet. Jeg hoster diskret.

– Fuck! Er det din sykkel? spør han og hopper av.

Jeg skal til å riste på hodet, men så kommer jeg på at jeg står med hjelmen i neven. Jeg nikker kort, skal til å sette meg opp på setet da han tar tak i armen min og holder meg igjen.

– Hvor mye skal du ha for å kjøre meg noen kilometer?

Han ser dønn seriøs ut.

– Jeg har bare én hjelm.

– Det gjør ikke noe. Jeg kan kjøre uten.

På noen sekunder rekker jeg å tenke gjennom å miste lappen, feite bøter, hjerneskade, død, et par år i fengsel. Jeg kan ikke gjøre det, tenker jeg, men så står han der med de gulbrune øynene sine under det litt for lange håret og ser bedende på meg. Hjelpeløs. Ingen ser noen gang sånn på meg. Det er jeg som pleier å stå for de hjelpeløse blikkene. Dunk, dunk, dunk. Hjertet pumper blodet hardt rundt i kroppen. Jeg er så redd at jeg har lyst til å stikke inn på dass og låse døra etter meg. Og det er kanskje nettopp den følelsen som gjør at jeg nikker kort en gang til og gir ham hjelmen min.

Han setter seg bakpå sykkelen, og jeg spør om han har kjørt sykkel før. Han rister på hodet.

– Du må lene deg litt over i svingene. Følge sykkelen, liksom. Bli ett med den. Du kjenner det i magen de første gangene, men du må bare stole på sykkelen, stole på meg. Jeg har aldri tippa.

Jeg sparker sykkelen i gang. Han holder seg fast i setet, men da jeg svinger ut på veien og setter opp farta, lener han seg framover og legger armene rundt livet på meg. Han peker vei ut av byen, og jeg gasser på enda litt mer. Det kjennes sinnssykt å kjøre uten hjelm.

Vinden tar tak i håret mitt og legger det bakover. Jeg er mindre redd enn jeg burde være, for jeg vet hva som skjer med hodet mitt hvis vi krasjer. Smakk. Hjernemasse utover veien. Jeg tenker på stakkaren som må identifisere meg. Resten av livet kommer jeg til å være en blodig flekk på netthinna. Noe han ser hver kveld når han lukker øynene for å sove.

For å tenke på noe annet konsentrerer jeg meg om armene hans. Jeg vet ikke engang hva han heter, og der sitter han med hele kroppen klistra mot min. Da han plutselig prikker borti armen min og peker nedover til høyre, syns jeg vi akkurat har begynt å kjøre.

Hvor er det han skal? Besteforeldrene mine er begravd rett nedi her, men jeg tviler på at han skal til kirkegården midt på natta. Kanskje han skal møte noen? Jeg stopper sykkelen på parkeringsplassen. Han gir meg hjelmen før han subber bortover med blikket i bakken og lute skuldre. Han sa ingenting om at jeg skulle vente på ham, men man stikker ikke fra en fyr som har et ærend på kirkegården midt på natta. Sånn er det bare.

NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.

BONUS:

Les mer om forfatteren her.

Les om Fuck verden, første boka i denne serien her.

Les hva ungdom i Uprisen mener om Fuck verden og Nærmere kommer vi ikke.

Se boktrailer for Nærmere kommer vi ikke:

Neste år kommer en tegneserieroman av Nærmere kommer vi ikke ut i Sverige. Den er laget av Anneli Furmark.

Hvis du blar i bildene i denne artikkelen, kan du finne noen smaksprøver på tegningene.

Boktips:

Simon og homosapiens-agendaen
Som ild
Blå et den varmeste fargen
Bare du
Leons hemmelighet
Aristotle and Dante discovers the secret of the univers

Kråkesølv og Herman Rundberg sin sang Hjemmeseier er sentral i boka. Hør låta under.

Flere musikktips:

Sondre Justad

Det e over:

Riv i hjerte:

Filmtips:

Please Like Me:

Girl Lost:

Boys Don’t Cry:

Dream-Boy:

Fucking Åmål:

 

Til toppen