Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

The Selection – Utvelgelsen

Prins Maxon skal finne sin utkårne. Ugifte jenter mellom 16-20 år fra ulike kaster kan søke om å få komme til slottet for å møte ham. Utvelgelsen sendes på TV og har stor økonomisk betydning for de utvalgte sine familier. America Singer, fra kaste nummer fem, bryr seg ikke om konkurransen. Hun er forelska i Aspen og vil ikke delta. Men Aspen, som tilhører en lavere kaste, overtaler henne til å melde seg på. Hun har jo ingen sjanse likevel, men det kan være nyttig for fremtiden. Når derimot America som en av 35 jenter blir plukket ut til å møte prinsen, settes forholdet til Aspen på prøve.

Kiera Cass Vigmostad Bjørke Oversetter: Frøydis Arnesen 2016

 

Kapittel 5

En uke senere var jeg i trehytta før Aspen.

Det var litt styr å få alt opp dit i stillhet, men jeg klarte det. Jeg flyttet om på fatene en siste gang idet jeg hørte at noen klatret opp.

«Bø!»

Aspen skvatt, og så begynte han å le. Jeg tente lyset jeg hadde kjøpt spesielt til oss. Han kom over gulvet og kysset meg, og etter en stund begynte jeg å snakke om alt som hadde skjedd i løpet av uken.

«Jeg fikk aldri fortalt deg om påmeldingen,» sa jeg opprømt.

«Hvordan gikk det? Mamma sa det var fullt av folk.»

«Det var helt sprøtt, Aspen. Du skulle sett hva folk hadde på seg! Og du vet sikkert at det slett ikke er snakk om noe lotteri, sånn som de påstår. Så jeg hadde rett hele tiden. Det er folk i Carolina som er mye mer interessante enn jeg. Det blir aldri noe mer ut av dette.»

«Takk for at du gjorde det likevel. Det betyr mye for meg.» Han så fortsatt på meg. Blikket hans hadde ikke sluppet meg, han hadde ikke engang sett seg rundt i trehytta.

«Det beste er at siden moren min ikke hadde anelse om at jeg allerede hadde lovet deg det, så bestakk hun meg til å melde meg på.» Jeg klarte ikke å la være å smile. Flere familier hadde allerede holdt selskaper for døtrene sine, så sikre var de på at de skulle bli utvalgt. Jeg hadde sunget i sju feiringer, hadde klart å ta to på en kveld for å få mer betalt. Og mamma hadde holdt ord. Det var herlig å ha penger som bare var mine.

«Bestakk deg? Med hva da?» Ansiktet hans lyste opprømt.

«Penger, selvsagt. Se, jeg har stelt i stand et festmåltid til deg!» Jeg trakk meg unna ham og løftet på fatene. Jeg hadde lagd altfor mye til middag med vilje, så det skulle være igjen rester til ham, og jeg hadde bakt i flere dager. Både May og jeg var fryktelig glad i søtsaker, og hun var overbegeistret fordi jeg valgte å bruke pengene mine på denne måten. «Hva er alt dette?»

«Mat. Jeg har lagd den selv.» Jeg strålte av stolthet. I kveld skulle Aspen endelig bli mett. Men smilet hans bleknet da han så på alle fatene.

«Er det noe i veien, Aspen?»

«Dette er ikke riktig.» Han ristet på hodet og så bort fra godsakene.

«Hva mener du?»

«America, det er jeg som skal sørge for deg. Det er ydmykende for meg å komme hit og motta alt dette fra deg.»

«Men jeg gir deg jo mat stadig vekk.»

«Ja, restene dine. Tror du ikke jeg vet forskjellen? Det er ikke noe galt i å ta imot mat du ikke vil ha. Men at du skal … Det er jeg som skal …»

«Aspen, du gir meg ofte ting. Du tar deg av meg. Jeg har alle pen…»

«De småmyntene jeg gir deg? Synes du dette er det rette tidspunktet å nevne dem? Ærlig talt, America, vet du ikke hvor vondt det er for meg? At jeg elsker å høre deg synge, men ikke kan betale deg skikkelig slik andre gjør?»

«Du skulle ikke betale meg i det hele tatt! Det er en gave. Du kan få alt som er mitt!» Jeg visste at vi måtte være forsiktige og snakke lavt, men akkurat da brydde jeg meg ikke.

«Jeg er ikke en tigger, America. Jeg er en mann. Jeg skal forsørge familien.»

Aspen dro hendene gjennom håret. Jeg så at han pustet fort. Som alltid tenkte han før han sa noe. Men denne gangen var noe annerledes i blikket hans. I stedet for at ansiktet fikk et konsentrert uttrykk, ble det gradvis mer og mer forvirret. Sinnet forlot meg da jeg så ham sitte der og se så tafatt ut. Nå hadde jeg dårlig samvittighet. Jeg hadde ment å skjemme ham bort, ikke ydmyke ham.

«Jeg elsker deg,» hvisket jeg.

Han ristet på hodet.

«Jeg elsker deg også, America.» Men han ville fortsatt ikke se på meg. Jeg brøt av et stykke av brødet jeg hadde bakt, og la det i hånden hans. Han var så sulten at han ikke klarte å la være å ta en bit.

«Jeg mente ikke å såre deg. Jeg trodde du skulle bli glad.»

«Jeg er kjempeglad, Mer. Jeg kan ikke tro at du gjorde alt dette for meg. Det er bare … du vet ikke hvor mye det plager meg at jeg ikke kan gjøre dette for deg. Du fortjener bedre.» Heldigvis fortsatte han å spise mens han snakket.

«Du må slutte å tenke på meg på den måten. Når det bare er oss, er ikke jeg en femmer og du en sekser. Vi er bare Aspen og America. Og jeg vil ikke ha noe annet i hele verden enn deg.»

«Men jeg klarer ikke å slutte å tenke sånn.» Han så på meg. «Det er slik jeg ble oppdratt. Helt fra jeg var liten, har jeg hørt ‘seksere skal tjene’, og ‘seksere skal ikke ses’. Hele livet har jeg blitt opplært til å være usynlig.» Han tok hånden min i et stålhardt grep. «Hvis vi blir sammen, så blir du også usynlig, Mer. Og jeg ønsker ikke det for deg.»

«Aspen, vi har snakket om dette. Jeg vet at ting blir annerledes, og jeg er forberedt på det. Jeg vet ikke hvordan jeg kan si det tydeligere.» Jeg la hånden over hjertet hans. «I det øyeblikk du er klar til å spørre, er jeg klar til å si ja.»

Det var fryktelig skremmende å blottstille meg slik, gjøre det helt klart hvor høyt jeg elsket ham. Han skjønte hva jeg sa. Men hvis jeg måtte gjøre meg sårbar for at han skulle være modig, så skulle jeg tåle det. Blikket hans lette i mitt. Hvis han lette etter tvil, så kastet han bort tiden. Aspen var den ene tingen jeg var sikker på. «Nei.»

«Hva?»

«Nei.» Ordet var som et slag i ansiktet.

«Aspen?»

«Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å lure meg selv til å tro at dette kunne fungere.» Han dro fingrene gjennom håret igjen, som om han prøvde å kvitte seg med alle tanker om meg.

«Men du sa jo at du elsker meg.»

«Jeg gjør det, Mer. Det er det som er poenget. Jeg kan ikke gjøre deg til det jeg er. Jeg orker ikke tanken på at du skal gå sulten eller fryse eller være redd. Jeg kan ikke gjøre deg til en sekser.»

Jeg kjente at tårene presset på. Han mente det ikke. Han kunne ikke mene det. Men før jeg rakk å be ham ta det tilbake, begynte han å krabbe ut av trehytta.

«Hvor … hvor skal du?»

«Jeg går. Jeg går hjem. Jeg er lei for at jeg gjorde dette mot deg, America. Det er over nå.»

«Hva?»

«Det er over. Jeg kommer ikke hit mer. Ikke på denne måten.»

Jeg begynte å gråte. «Vær så snill, Aspen. Kan vi ikke snakke om det? Du er bare opprørt.»

«Jeg er mer opprørt enn du aner. Men ikke på grunn av deg. Jeg kan ikke gjøre dette, Mer. Jeg kan ikke.»

«Aspen, vær så snill …»

Han dro meg inntil seg og kysset meg – kysset meg ordentlig – en siste gang. Og så forsvant han i natten. Og siden dette landet var som det var, på grunn av alle reglene som gjorde at vi måtte skjule oss, så kunne jeg ikke engang rope etter ham. Jeg kunne ikke si en siste gang at jeg elsket ham.

De neste dagene så jeg at familien skjønte at noe var galt, men de gikk vel bare ut fra at jeg var nervøs på grunn av Utvelgelsen. Tusen ganger var jeg på gråten, men jeg holdt tårene inni meg. Jeg fortsatte bare videre som før fram mot fredagen, i håp om at alt ville bli som normalt etter at navnene var lest opp på Hovedstadsrevyen.

Jeg dagdrømte om at de leste opp navnet til Celia eller Kamber. Moren min ville blitt skuffet, men ikke så skuffet som hvis det bare hadde vært fremmede. Pappa og May ville glede seg på deres vegne, for familiene våre var gode venner. Jeg visste at Aspen tenkte på meg slik jeg tenkte på ham. Jeg skulle gjerne vedde på at han kom hit før programmet var over, tryglet meg om tilgivelse og ba om min hånd. Det ville være å ta begivenhetene på forskudd, siden ingenting var garantert for de utvalgte jentene, men han kunne benytte seg av feststemningen denne dagen. Det kunne nok glatte over mye.

I hodet mitt fungerte det helt perfekt. I hodet mitt var alle lykkelige …

Det var ti minutter til Hovedstadsrevyen begynte, og vi satte oss på plass i god tid. Jeg kunne ikke tenke meg at vi var de eneste som ville få med oss hvert sekund av denne sendingen.

«Jeg husker da dronning Amberly ble valgt! Jeg visste hele tiden at det kom til å bli henne.» Mamma poppet popcorn, som om det var en film vi skulle se.

«Var du med i lotteriet, mamma?» spurte Gerad.

«Nei, vennen min. Jeg var to år for ung til å kunne delta.

Men jeg var den heldige, for jeg fikk faren din i stedet.» Hun smilte og blunket til ham.

Jøsses, hun måtte være i godt humør. Jeg kunne ikke huske sist hun var så kjærlig mot pappa.

«Dronning Amberly er den beste dronningen vi kunne hatt. Hun er så vakker og smart. Hver gang jeg ser henne på TV, vil jeg bare bli som henne,» sa May og sukket.

«Hun er en god dronning,» sa jeg stille.

Endelig ble klokken åtte, og riksvåpenet kom opp på skjermen mens de spilte instrumentalversjonen av nasjonalsangen vår. Skalv jeg? Det måtte være fordi jeg gledet meg sånn til dette var over.

Kongen ga oss en rask oppdatering om hvordan krigen gikk. De andre kunngjøringene var også korte. Det så ut som alle var i godt humør. Dette var vel spennende for dem også.

Til slutt kom seremonimesteren opp på scenen og introduserte Gavril, som gikk rett bort til kongefamilien.

«God kveld, Deres Majestet,» sa han til kongen.

«Gavril. Alltid hyggelig å se deg.» Kongen så nesten oppspilt ut.

«Gleder De Dem til å høre navnene?»

«Å ja. Jeg var der under deler av trekningen i går. Nydelige, unge damer alle sammen.»

«Så De vet allerede hvem de er?» utbrøt Gavril.

«Bare noen av dem. Bare noen.» «Delte han tilfeldigvis noen opplysninger med Dem, sir?» Gavril snudde seg mot Maxon.

«Ingenting. Jeg får vite det samtidig med alle andre,» svarte Maxon. Man kunne se at han prøvde å skjule at han var nervøs.

Det gikk opp for meg at jeg svettet i hendene.

«Deres Majestet.» Nå gikk Gavril bort til dronningen. «Har De noen råd til de utvalgte?»

Hun smilte det vakre smilet sitt. Jeg vet ikke hvordan de andre kvinnene i den utvelgelsen hadde sett ut, men jeg kunne ikke tenke meg at noen var like yndige og elskelige som henne.

«Gled deg over den siste kvelden som en alminnelig pike. I morgen forandrer livet ditt seg, samme hva som skjer videre. Og det er et gammelt råd, men det er godt: Vær deg selv.»

«Kloke ord fra dronningen. Kloke ord. Og med det går vi videre til å avsløre navnene på de trettifem unge damene som er valgt ut. Mine damer og herrer, la oss gratulere de følgende døtre av Illéa!»

Igjen kom riksvåpenet opp på skjermen. I det øverste høyre hjørnet var det en liten rute med ansiktet til Maxon i, så vi kunne se reaksjonen hans når bildene av jentene ble vist på skjermen. Han kom nok til å gjøre seg opp en mening om dem med en gang. Det ville vi alle sammen.

Gavril hadde en bunke med kort i hånden, og sto klar til å lese opp navnene på jentene som ifølge dronningen skulle få livene sine forandret for alltid. I dette sekund begynte Utvelgelsen.

«Miss Elayna Stoles fra Hansport. Treer.» Et foto av en ørliten, ung kvinne med porselenshud kom opp. Hun så ut som en ordentlig dame. Maxon smilte.

«Miss Tuesday Keeper fra Waverley. Firer.» Ei jente med fregner dukket opp. Hun så eldre og mer moden ut.

Maxon hvisket noe til kongen.

«Miss Fiona Castley fra Paloma. Treer.» En brunette med ildfullt blikk denne gangen. Hun var kanskje på min alder, men hun virket mer … erfaren.

Jeg snudde meg mot mamma og May i sofaen. «Virker ikke hun veldig –»

«Miss America Singer fra Carolina. Femmer.»

Jeg snudde brått på hodet, og der var det. Bildet som var tatt av meg like etter at jeg hadde fått vite at Aspen planla å gifte seg med meg. Jeg strålte av glede og håp. Jeg var vakker. Jeg så forelsket ut. Og en eller annen idiot hadde trodd det var prins Maxon jeg var forelsket i.

Moren min skrek rett inn i øret mitt, og May spratt opp så popcornet fløy gjennom luften. Gerad ble også opprømt, han danset rundt. Pappa … jeg vet ikke hvordan han reagerte, men jeg tror han smilte bak boken sin.

Jeg fikk ikke med meg uttrykket til Maxon.

Telefonen ringte.

Og den sluttet ikke å ringe på flere dager.

BONUSMATERIELL

Les mer om forfatter Kiera Cass her.

Se boktrailer:

Les boka som e-bok.

Bok to og tre i denne serien er nå tilgjengelig.

Flere boktips:

Rød dronning av Victoria Aveyard
Glassverdet av Victoria Aveyard
Dødslekene av Suzanne Collins
Red rising av Pierce Brown
Night School 1: Bak murene av C.J. Daugherty

Filmtips:

The Selection kommer også som film. Se trailer:

Flere filmtips:

Hunger Games

Rød dronning:

Til toppen