Inspirasjon

FORFATTERNES KLIMAAKSJON §112

Forfatternes klimaaksjon §112 består av forfattere, oversettere og journalister. Med språklige verktøy vil vi bidra til at norsk energipolitikk legges om – fra bruk av fossile til fornybare ressurser. Vår målsetting er forankret i Grunnlovens §112: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Les mer

Inspirerende tekster fra fem forfattere:


AGNES RAVATN 

*Eg håpar eg slepp å ha denne samtalen med barnebarnet mitt om tjue år:«Bestefar, gjorde de verkeleg det?»«Gjorde kva, Masha?»«Tok naturgass frå Arktis ned til Alberta for å koke vatn for å lage damp for å smelte
tjære ut av oljesanden, for så å bruke meir naturgass for å lage hydrogen for å gjere tjæra om til bensin slik at nordamerikanarane kunne kjøre firetonns bilar fem kilometer til treningssenter for å sykle 15 minutt på
stasjonære treningssyklar? Gjorde de verkeleg det, bestefar?»«Eeh… Ja, Masha, eg er redd me gjorde det.*

(Sitatet tilhøyrer dåverande leiar for Oxford Institute of Energy, Robert Skinner, i eit radiointervju. Skinner blei seinare Statoils oljesanddirektør..!)
Se animasjonsfilm basert på teksten her

*

 ALEKSANDER MELLI

Verdens klimaforskere er enige om at utslipp av klimagasser må begynne å gå ned veldig fort, hvis vi skal ha et håp om å ivareta en levelig klode. Ja, så dramatisk er den globale oppvarmingen som påvirkes av menneskets energiforbruk, jordbruk, transportvirksomhet og mye mer. Omveltningene vi risikerer i natur og sivilisasjon tilhører ikke en fjern fremtid, men ligger så nær i tid som slutten av dette århundret eller enda før – hvis vi ikke raskt beveger oss bort fra den fossile tidsalderen.

Når en så farlig verden truer, er det ikke rart hvis noen og enhver blir litt redd. Eller fortrenger problemet, som kan synes for stort å gjøre noe med, eller for abstrakt.

Det er derfor jeg kunne tenke meg å lese en fortelling som på en fantasifull måte gir frykten for framtiden et konkret innhold. Kan det være en idé å skrive en fortelling om et menneske – et barn eller en voksen – som er livredd for egne utslipp av klimagasser som C02 og metan? Som reagerer med skrekk hver gang en SUV står på tomgang? Eller tenk hvis våre egne utslipp hadde konkrete og umiddelbare konsekvenser – som for eksempel at et menneske forsvant, vips, fra jordens overflate hver gang hundre nye tonn CO2 lakk ut i atmosfæren …

Kort fortalt: Skriv en fortelling som skaper en fantasifull ramme for min høyst reelle frykt. Og som også gir meg litt håp!

*

BRIT BILDØEN

Vesle Per har alltid fått høyre at det er sunt å ete fisk.
Han er glad i laks, så det lagar mor eller far ein gong i veka.
Ein dag står det i avisa at det er usunt å ete laks.
Vesle Per spør far om det som står i avisa er sant.
Far les avisartikkelen veldig grundig. Ja og nei, seier han.
Det kan vere farleg for gravide og veldig små barn.
For oss er det ikkje farleg. Vi et jo laks berre ein gong i veka.
Vesle Per spør korleis det både kan vere sunt og usunt å ete fisk.
Far forklarer at det er forskjell på fisk som sym fritt rundt i havet og kan
ete det han finn, og fisk som veks opp i store anlegg og ikkje kan symje fritt
og et mat som er produsert for at dei skal vekse fortast muleg.
Da vil eg berre ete vill fisk, seier Per.
Det kan bli vanskeleg, seier far. Men vi får prøve så langt det går.
Og så vil eg berre ete ville dyr, seier vesle Per.
Far sukkar og ser opprådd ut. Det trur eg nesten ikkje går, seier han
Det er ingen ting som ikkje går, seier vesle Per. Det har du jo sjølv sagt!

*

HILDE HAGERUP

Tenk om det er vi som blir dem og de som blir oss.

Tenk om det er vi som må reise med båter på natta

Og bare pakke med oss det siste vi har

Det som får plass i sekken

Før det er våre hus som blir jevna med jorda

Og våre hager

Og fotballbanen

Og markjordbærne i veikanten

Og epletreet som faren din beskar med saga i fjor sommer

Og grusveien der du lærte å sykle

Tenk om det er hit været kommer

Flodbølgen

Og raset

Og regnet

Og tørken

Og alt det været vi legger igjen etter oss

Og alt det været legger igjen etter seg

Tenk om det er vi som må reise i stappfulle båter

På natta

Dit

Tenk om det er vi som blir dem

*

SIMON STRANGER
Biens flukt

En gutt kommer hjem fra skolen. Han finner en klase av bier på trappen som virrer rundt hverandre, slitne, halvdøde. Noen ligger allerede på siden, med de gjennomsiktige vingene sperret ut. Han går ut i hagen. Grenen til et epletre er dekket av humler og bier som kravler langsomt over hverandre, som mennesker sperret inne i et rom uten luft. Èn etter én faller de ned på bakken. Gutten tar opp telefonen sin. Sjekker nyhetene. Ser at det samme skjer overalt i verden. Svermer av bier ligger døde på Manhatten. I Bejing. I Sao Paolo. Folk blir intervjuet. Snart skifter vinklingen. Reporteren forteller hvilken jobb disse insektene gjør. At biene og humlene er ansvarlige for pollineringen av alle bær, all frukt, alle blomster. Hun forteller hvordan hele landbruket vil kollapse, hvis ikke ….

…. det plantes trær og busker i storbyene. Giftige sprøytemidler forbys. Helheten tas vare på.

På skolen snekrer de kasser med blomster på taket av skolen. Det samme gjøres på garasjene. I hagene. I byen. Rådhuset og Slottet går foran, etter mønster fra andre storbyer. Får hager på takene. Sakte men sikkert vokser bestanden.

Gutten kjøper seg en t-skjorte med et bilde av en bie. «If we die, we take you with us.»

*

Nyttige lenker

Mer stoff om klima

  • Flere lenker til aktuelt stoff, bok-, film- og musikktips finner dere her