Opplegg til Bare spille ball

I 2019 vant Bare spille ball Uprisen, en pris der vinneren kåres av ungdom og der ungdom bestemmer i alle ledd. Bruk utdraget i tXt-antologien som utgangspunkt for en samtale om ungdom og litterær kvalitet.

FØR:

Les juryens begrunnelse og anmeldelser av boka på uprisen.no.
– Hva legger Upris-ungdom vekt på i vurderingen av boka?
– Er dere enige i at dette er viktige kriterier?
– Hvorfor tror dere at Bare spille ball ble kåret til årets ungdomsbok?
– Tror dere at dere kommer til å like teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Alternativt kan dere se på forsiden og snakke om hvordan dere forstår tittelen, snakke om bøker som handler om idrett og/eller om forfatter Michael Stilson og hans bakgrunn som fotballspiller.

UNDERVEIS:

Be elevene streke under setninger i teksten. Det kan for eksempel være setninger som:

– får fram følelsene hos Fredrik
– får fram stemningen i garderoben
– er godt skrevet

ETTER:

1. Personlig mening
Individuelt arbeid

Be elevene ta stilling til utdraget:
– Likte du utdraget?
– Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

2. Finn argumenter
Gruppesamtale

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at utdraget var bra, fordi det fikk frem spenningen som knytter seg til kampen på en god måte.»

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert over at utdraget var så kort for da fikk vi ikke lese om kampen.»

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

3. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale

Del gruppene fra oppgave 2 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt!

4. Streken/samtale
Velg mellom A: Streken og B: Litterær samtale med forslag til spørsmål:

A. Streken
Debatt i hel klasse

Hensikten med denne metoden er å få fram ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. ‘Streken’ er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.

Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. For eksempel: «Jeg synes at utdraget var bra fordi det fikk frem kampens betydning på en god og troverdig måte.»

Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Eventuelt kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv.

Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert.

Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever, og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige.

Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.

Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Bare spille ball er en god tekst – enig eller uenig?»

B. Litterær samtale
Klassesamtale

Alternativt kan dere gjennomføre en litterær samtale, f.eks. med utgangspunkt i følgende spørsmål:

– Hvilket inntrykk får dere av Fredrik?
– Hva med treneren?
– I hvilken grad bidrar språket i utdraget til dette?
– Hva er det som står på spill for Fredrik?
– Hvordan synes dere Fredrik takler presset?
– Hvorfor er det så viktig for Fredrik å spille kant?
– Hva tror dere er Fredriks beste ferdigheter som spiller?
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom Fredrik og bestekompisen, Erik?
– Hvilket inntrykk får dere av de andre spillerne?
– Hva tror dere er årsaken til at trener Ståle har endret i planene?
– Hvordan ville dere reagert på beskjeden fra treneren?
– Hva tror dere skjer videre i teksten? Hvordan tror dere Fredrik reagerer?
– Hvordan tror dere det går i kampen?

– Hvorfor tror dere at akkurat denne boken vant Uprisen 2019?
– Hva synes dere om utdraget?

Ekstraoppgaver:
1. Lag en sammensatt tekst som illustrerer utdraget. Det kan være en tegning, en tegneserie eller en collage. Alternativt kan du lage en ny forside til boka.
2. Skriv en tekst om en idrett du liker. Hva er det med denne idretten du liker så godt? Hvis du måtte velge en annen idrett, hvilken ville du da ha valgt?

Aktuelle kompetansemål:
– lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
– samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon