Opplegg til Krüger og Krogh – Spøkelseståken

FØR:

Samtale i klassen om hvilke forventninger elevene har til et utdrag fra en tegneserie.

– Er det noen elever i klassen som leser tegneserier?

– Hvilke serier leser dere? (Hvis du vet om elever som er godt kjent med tegneserie-sjangeren kan det være en idé å be dem om å ta med hefter eller bøker som de anbefaler. Alternativt kan du som lærer låne ulike eksempler på tegneserier og tegnserieromaner og la dem sirkulere i klasserommet slik at elevene får se på ulike stiler.)

– Hva er bra med slike tekster?

– I hvilken grad kan tegneserier og grafiske romaner noe som annen litteratur ikke kan?

Se på omslaget.
– Hva legger dere merke til? Hvilke elementer kjenner dere igjen og hvilket inntrykk får dere av de to hovedpersonene?
– Hva synes dere om tegnestilen som er brukt i Krüger og Krogh. Spøkelseståken? Og er det noen som kjenner liknende serier?
– Hva synes dere om tittelen, Spøkelseståken?
– Hvilke forventninger har dere til teksten?

Ev. kan dere også se denne boktraileren før dere leser utdraget.
Traileren ble laget i forbindelse med utgivelsen av den første bok i serien om Krüger og Krogh og utgjør en artig introduksjon til bakgrunnen for de to agentenes arbeid.

UNDERVEIS:

Leselogg.
Individuelt arbeid.

Be elevene notere tanker og spørsmål til teksten mens de leser, ev. med utgangspunkt i ett eller flere av følgende punkter:

– Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk
– Noe de synes er morsomt
– Noe de legger merke til i måten utdraget er tegnet på?

ETTER:

1. Diskusjon i klassen
Klassesamtale.

La elevene snakke om leseopplevelsene sine. Still gjerne oppfølgingsspørsmål som gjør det tydelig for elevene at de blir hørt og at synspunktene deres blir respektert. I tillegg kan ett eller flere av følgende spørsmål inngå i diskusjonen:

– Synes dere utdraget er spennende, morsomt, skummelt eller annet? Fortell også litt om bakgrunnen for at dere synes dette.

– Hva synes dere om tegningene og hva synes dere om historien?

– Har dere lest andre utdrag i tXt-antologien som det er relevant å sammenlikne utdraget med? Hvilke likheter og forskjeller finner dere i så fall?

– Skaperne av Krüger og Krogh har vært veldig opptatt av å fremstille et autentisk Oslo, anno 1964. Hvordan ser dere at handlingen foregår på 60-tallet? Gi eksempler på ting, utseende, fremtoning, språklige formuleringer eller annet som underbygger den historiske konteksten.

– Hva har dette å si for leseopplevelsen?
– Hvordan fungerer det autentiske Oslo anno 1964 med de mystiske hendelsene på kirkegården?

– Hvordan tror dere det går med guttene?

– Hvilket inntrykk får dere av presten, klokkeren og kirketjeneren?

– Hva tror dere kan ligge bak de mystiske hendelsene?

– Hva tror dere skjer videre?

2. Vurdering
Hel klasse.

Til slutt kan dere diskutere utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering:

– Liker dere utdraget?
– Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er viktig at synspunktene begrunnes og at rammene er hyggelige. Elevene må få fremføre sin opplevelse og meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem.

Avslutt gjerne med å legge inn meningene deres om utdraget på txt.no. Klikk dere inn på utdraget fra Krüger og Krogh. Spøkelseståken og legg inn meningene i boksen «Vi mener», nederst på siden.

Vi setter også veldig stor pris på hvis du som lærer ønsker å vurdere hvordan utdraget fungerte som en del av litteraturundervisningen – om det bidro til å skape engasjement for lesing blant elevene dine osv.

Skriveoppgave:
Innstill tiden til et annet årstall og dikt opp en historie om de to hovedpersonene, Krüger og Krogh. De kan f.eks. ha langt hår og etterforske en krimsak på begynnelsen av 70-tallet, de kan forsøke å spore opp en uerstattelig gullkjede i et hiphop-miljø i USA på 80-tallet, de kan snakke slang under en aksjon i Stavanger på 2000-tallet eller de kan ha blitt sendt til en romstasjon i 2248. Du bestemmer. Skriv fortellingen eller lag en tegneserie ved å bruke følgende veiledning.

Aktuelle kompetansemål:
– lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
– samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon