Opplegg til Magnus Carlsen og sjakkmorderen

FØR:

Samtale i klassen om hvilke forventninger elevene har til et utdrag fra en tegneserie.

– Er det noen elever i klassen som leser tegneserier?
– Hvilke serier leser dere? (Hvis du vet om elever som er godt kjent med tegneserie-sjangeren, kan det være en idé å be dem om å ta med hefter eller bøker som de anbefaler. Alternativt kan du som lærer låne ulike eksempler på tegneserier og tegnserieromaner og la dem sirkulere i klasserommet slik at elevene får se på ulike stiler.)
– Hva er bra med slike tekster?
– I hvilken grad kan tegneserier og grafiske romaner noe som annen litteratur ikke kan?

Det er første gang Aleksander Kirkwood Brown og John S. Jamtli samarbeider om å lage en tegneserie, men begge har utgitt bøker tidligere.
– Klarer dere å finne ut hva de to har skrevet og tegnet før de laget denne boka?

Se på omslaget.
– Hva legger dere merke til? Hvilke elementer kjenner dere igjen og hvilket inntrykk får dere av de to hovedpersonene?
– Hva synes dere om tegnestilen som er brukt? Er det noen som kjenner serie(r) som likner?
– Hva synes dere om tittelen, Magnus Carlsen og sjakkmorderen?
– Hvilke assosiasjoner får dere når dere hører navnet Magnus Carlsen?
– Kan man bruke en virkelig person i en bok som denne? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilke forventninger har dere til teksten?
– Blir forventningene deres påvirket av at Magnus Carlsen er en av hovedpersonene i boka?

 

UNDERVEIS:

Leselogg.
Individuelt arbeid.

Be elevene notere tanker og spørsmål til teksten mens de leser, ev. med utgangspunkt i ett eller flere av følgende punkter:

– Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk
– Noe de synes er morsomt
– Noe de legger merke til i måten utdraget er tegnet på

 

ETTER:

1. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:

– Likte du utdraget?
– Hva er de tre viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

2. Finn argumenter
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever.
Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre.
Be dem dessuten om å lage to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes utdraget var bra, fordi det var morsomt da Magnus Carlsen kom med masse krav til hva han ville ha for å fortsette med etterforskningen.»

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:

«Jeg ble irritert over at utdraget var så kort for da fant vi ikke ut hvem morderen er.»

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

3. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.

Del gruppene fra oppgave 2 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt!


4. Diskusjon i klassen
Klassesamtale.

Etter at elevene først har jobbet individuelt med å formulere og begrunne sine meninger og deretter prøvd ut og kanskje reformulert disse tankene i en mindre og trygg setting, kan elevene snakke om utdraget i hel klasse.

For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur er det ofte en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn derfor gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hva synes dere om tegningene og hva synes dere om historien?
– Hvordan vil dere beskrive Magnus Carlsen-karakteren i utdraget?
– Hvordan stemmer det overens med inntrykket dere har av den virkelige sjakkspilleren Magnus Carlsen, slik han fremstår i media?
– Hva har det å si for leseopplevelsen at Magnus Carlsen er med?
– Synes dere det er greit å bruke han som hovedperson? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilket inntrykk får dere av etterforskeren som Magnus Carlsen samarbeider med?
– Hva med de andre politifolka: sjefen, Shakur og Mathsen?
– Hva tror dere kan ligge bak de mystiske hendelsene?
– Hvilket inntrykk får dere av morderen? Begrunn svaret.
– Synes dere utdraget er spennende, morsomt, skummelt eller annet? Begrunn svaret.
– Får dere lyst til å lese mer?
– Hva tror dere skjer videre? Tror dere Magnus Carlsen klarer å løse mordgåten?


5. Vurdering
Hel klasse.

Til slutt kan dere diskutere utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering:

– Liker dere utdraget?
– Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er viktig at synspunktene begrunnes og at rammene er hyggelige. Elevene må få fremføre sin opplevelse og meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem.

Avslutt gjerne med å legge inn meningene deres om utdraget på txt.no. Klikk dere inn på utdraget fra Magnus Carlsen og sjakkmorderen og legg inn meningene i boksen «Våre meninger om utdraget» nederst på siden.

Vi setter også veldig stor pris på hvis du som lærer ønsker å vurdere hvordan utdraget fungerte som en del av litteraturundervisningen – om det bidro til å skape engasjement for lesing blant elevene dine osv.