Opplegg til Moxie

 

 

 

FØR:

Se på bokomslag, tittel og ingress og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

– Hva kjenner dere igjen på forsida?
– Hvilke tanker får dere når dere ser på motiv og fargebruk?
– Kommer dere i en bestemt stemning når dere ser på omslaget?
– Hvilke sammenhenger ser dere mellom omslag, tittel og sjanger?
– Tror dere at dere kommer til å like teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

UNDERVEIS:

Be elevene markere i teksten mens de leser. Det kan være:

– Noe de er enig eller uenige i
– Noe de liker eller misliker
– Noe de legger spesielt merke til.

 

ETTER:

1. Personlig mening
Individuelt arbeid

Be elevene ta stilling til utdraget:
– Likte du utdraget?
– Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

2. Finn argumenter
Gruppesamtale

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

3. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale

Del gruppene fra oppgave 2 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt!

4. Streken/samtale

Velg mellom A: Streken og B: Litterær samtale med forslag til spørsmål:

A. Streken
Debatt i hel klasse

Hensikten med denne metoden er å få fram ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. ‘Streken’ er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.

Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv.

Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Eventuelt kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv.

Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert.

Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever, og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige.

Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.

Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Moxie er en god tekst – enig eller uenig?»

B. Litterær samtale
Klassesamtale

Alternativt kan dere gjennomføre en litterær samtale, f.eks. med utgangspunkt i følgende spørsmål:

– Hva er en fanzine?
– Hvorfor tror dere det er viktig for Vivian at ingen ser henne dele ut fanzinen?
– Hvilket inntrykk får dere av Vivian?
– Er det trekk ved Vivian som dere kjenner dere igjen i?
– Hvorfor tror dere at skoleledelsen har innført kleskoder på skolen?
– I hvilken grad mener dere at utdraget inneholder eksempler på kjønnsdiskriminering?
– Hva er det Vivian ønsker å oppnå?
– Hva synes dere om fremgangsmåten hennes?
– Tror dere hun klarer å gjennomføre planen sin?
– Og vil hun nå målet?
– Hva tror dere skjer videre i boka?
– Har dere eksempler på diskriminering fra egen hverdag?
– I hvilken grad er det noe dere har mulighet til å endre på?
– Hvordan ville det vært på skolen deres hvis Moxie fikk bestemme?
– Liker dere utdraget? Fortell hva dere liker/ikke liker.
– Hva mener dere at forfatteren kunne gjort for å gjøre teksten enda bedre?

Les ev. intervju med forfatteren i Faktafyk – sakprosamagasin for ungdomsskolen, som dere finner her: https://faktafyk.no/a-vaere-feminist-er-det-beste-valget-jeg-har-tatt-i-mitt-liv/


Skriveoppgaver:

1. Les hele boka og skriv en anmeldelse. Legg inn anmeldelsen på Uprisen oversatt når du er ferdig: https://uprisen.no/tekst/moxie/

Du finner tips til å skrive anmeldelse her:
https://uprisen.no/laerersider/hvordan-skrive-en-anmeldelse/

2. Skriv et intervju med Vivian
Lag spørsmål til Vivian. Se deretter for deg at du intervjuer henne og skriv samtalen som et (fiktivt) intervju til en fanzine eller et magasin for ungdom.


Aktuelle kompetansemål:

– lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

– samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

– delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon

– skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium