Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Død manns kiste

Paul og Leif er på ferie i Nord-Norge for å dykke. De får beskjed om å holde seg unna Mistfjord, men nysgjerrigheten blir for stor. Da de finner et skipsvrak, aner de at de er på sporet av en fryktelig hemmelighet, men før de kontakter politiet, bestemmer de seg for å dykke én gang til.

Johan B. Mjønes Aschehoug 2013 2014

7

Motoren putret rolig. Måkene fulgte dem på avstand, litt mindre nærgående i dag, som om de husket gårsdagens mangel på fisk. Men de fulgte båten, for det kunne komme, det kunne komme og guttene satt i båten, så framover, lot vinden ruske i håret, mens de begge tenkte det samme, for de kunne finne, de skulle finne.

Da de passerte Rangsundøya begynte hjertet å banke. Snart ville de se Bessværskallen og Risøya. Leif reduserte hastigheten og de gled rolig gjennom vannet. De hadde diskutert seg fram til hvor det ville være best å ankre opp, uten å ankre i selve vraket.

Når alt var klart, var sjekket én og to ganger, roet det seg.

De nikket til hverandre. Og så var forvirringen der idet kroppene traff vannet. Og like fort var forvirringen erstattet av noe annet, av målrettet nedsynkning.

Det virket som om vannet var mindre klart nå. Sola brøt vakkert, men vannet var fylt av partikler, som om det lå et tynt støvlag over dykkebrillene og gjorde vannet grumsete. Men så lenge de visste hvor de skulle, var sikten uansett god nok til å lete på vraket. Men, hadde sikten vært sånn i går, hadde de aldri funnet noe. Det måtte være alger som hadde drevet inn fra havet og gjorde vannet så grumsete.

Etter som de sank dypere, klarnet det opp. Og da de snudde seg og så opp, så det ut som en grå sky lå mellom dem og overflaten. Det mørke beltet gjorde det atskillig mørkere, selv om vannet var klart under skyen. Nå måtte de bruke lyktene, la lyskjeglene lede vei, og så fikk de øye på det.

Det var ingen tvil. Det var et vrak. Og det var et svært vrak. Ved første øyekast så det ut som om det lå på hodet, som om det hadde tippet over på siden og sunket ned med bunnen opp. De svømte sakte mot vraket. Gled noen meter over skipskroppen, hele lengden. Fløy over vraket og så at det lå fredelig og stille. Så hvordan det lå skeivt på hodet. De så raskt at skipet hadde knekt, eller i alle fall fått en knekk på midten. For deler av vraket, baugpartiet, lå i en underlig vinkel på resten. Men i det store og hele så vraket ut til å være godt bevart.

Paul lot seg synke ned de siste meterne til skroget. Med den ene hånden strøk han forsiktig over bunnen, forsøkte å vifte vekk alt det som hadde festet seg på skipet gjennom årene. Enkelte steder lå det tykke lag av skjell og bunndyr, som om vraket langsomt var i ferd med å bli spist av bunnen selv. Andre steder igjen, kunne han med en liten bevegelse med hånden vaske stålet nesten helt rent med en gang. Paul trakk kniven sin og banket skaftet mot skroget. Det sang i vraket.

Leif fulgte etter Paul og sammen fløt de over vraket mens de strøk over bunnen. Da de nærmet seg punktet hvor vraket lå i vinkel, løftet de seg opp og så det hele fra litt avstand. Paul signaliserte til Leif at de skulle være forsiktige. De visste begge om falne trestammer som kunne skjule enorme krefter av opplagret energi, og de hadde lært at det også kunne være tilfelle med skipsvrak. En forandring, en ørliten vektendring, og krefter som stod i spenn kunne frigjøres med katastrofalt resultat.

Alt var stille. Leif og Paul svevde over revnen i vraket. Så rett inn i vrakets mørke. De lyste, men det virket som om mørket sugde lyset til seg. Bunnen på skipet, som pekte opp, slapp naturlig nok ikke inn noe lys, og derfor så de bare inn i et perfekt mørke. De beveget seg nærmere. Lot lyktene kaste mer lys inn, forsøkte å fortrenge mørket i korte glimt der lyset falt. Paul la hånden sin på sårkanten til skipskroppen. Holdt seg fast, trakk seg ned mot åpningen, helt inntil, lyste inn, beveget seg nedover, så at det var rom innover, så at det var god plass. Han kunne svømme inn. Han kunne bare … Hjertet begynte brått å banke hardt. Pusten ble hektisk. Luftboblene stod hvite rundt ham og han trakk seg tilbake. Paul ville inn, han kjente en dragning, men turte ikke. Og han visste at det var galt, man skulle ikke bare svømme inn i uregistrerte vrak. Man skulle ikke det.

Helt siden de hadde begynt å snakke om dykking, helt siden de om somrene på familiehytta hadde snorklet og konkurrert i å holde pusten lengst, hadde de snakket om skipsvrak. Og Paul ville så gjerne se innsiden, men hjertet, pusten, luftboblene som en hvit sky rundt ham; han turte ikke. Han løftet blikket. Sola falt som vertikale tråder av lys ned mot dem. Leif så spørrende på ham. Paul sjekket utstyret sitt, sjekket at alt var som det skulle, og kjente at pulsen roet seg, pusten roet seg, og da han så opp, så han at skyen av alger, av plankton var drevet bort. Nå var det bare klart vann og et uutforsket vrak.

Paul ristet stille på hodet. Igjen måtte han innse at det var Leif som var den tøffe av dem. Han fikk vente ute.

Leif festet sikkerhetslina og ga den til Paul. Sjekket om Paul var klar, at han fulgte med. Leif var usikker på om det var lurt å svømme inn den første og beste åpningen de hadde funnet, og derfor så han på Paul, ventet på godkjenning fra Paul. For Paul gjorde aldri noe overilt.

Leif kjente pulsen øke idet han entret vraket. Den roet seg imidlertid igjen straks han var innenfor. Leif syntes selv det var litt rart, men hver gang han gjorde noe som var på grensen, eller over, noe som var farlig eller på andre måter overskridende, kjente han en merkelig ro komme over seg. Det var det samme om det var klatring eller skikjøring, når det ble virkelig tøft, når han bevegde seg på grensen for hva han kunne få til, sank roen over ham og han fikk en konsentrasjon og et fokus som overgikk alt annet. Og denne roen grep ham nå.

 

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.

 

BONUSSPOR

– Les mer om forfatter Johan B. Mjønes her

– Lurer du på hva andre mener om «Død manns kiste»? Les en bokanmeldelse her

– Hovedpersonene i «Død manns kiste» holder på med dykking. Men hvordan dykker man? Hvordan ser et vrak ut under vann? Her kan du se en liten video om dette:

– Hvor lenge går det an å overleve på bunnen av havet i et skipsvrak? Les denne utrolige historien om en mann som overlevde i 60 timer…

– Har du lyst å lese flere bøker som «Død manns kiste»? Sjekk ut disse:

Harald Rosenløw Eeg: Den hvite døden
Ida-Marie Rendtorff: Kloden under vann
Caterina Cattaneo: Malstrøm

Til toppen