Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Fandom

Violet er stor fan av bok- og filmserien, "Galgedansen". Serien handler om hvordan Edle undertrykker og utnytter Imperfekte. Violet har alltid drømt om å være Rose. Hun er Imp og en av hovedkarakterene i "Galgedansen". Under en Comic-Con-konferanse skjer det en ulykke som gjør at Violet, vennene Katie og Alice og lillebroren hennes, Nate, plutselig befinner seg i universet til serien. Violet blir nødt til å overta Rose sin rolle, og for å sikre at de alle kommer seg trygt hjem igjen, må hun få den Edle Willow til å forelske seg i henne. Men klarer hun å holde seg til manus?

Anna Day Aschehoug Oversetter: Eli-Ann Tandberg 2018

KAPITTEL 19

Jeg venter på Willow i frukthagen, på det samme stedet under plommetreet. Det er et lett regn i luften, knapt synlig i mørket, men løvet gir liten beskyttelse, og jeg kjenner at dråpene fukter nesen og øyelokkene. Nate og jeg bestemte at jeg skulle møte Willow alene denne gangen – i denne scenen er det rett og slett for mye bevegelse til at Nate kunne holde seg skjult. Men han gikk opp ruten sammen med meg for en kort stund siden, minnet meg på replikkene og når jeg skal si dem. Jeg må smile når jeg tenker på hvordan han snudde den spinkle kroppen mot stallene og strøk hendene opp og ned ryggen sin så det så ut som om han kysset noen. «Ååh, Willow …», sa han, med skikkelig teit jentestemme. Jeg håper inderlig det ikke er sånn jeg høres ut.

Jeg lener meg mot plommetreet og prøver å få kroppen til å se slank og sexy ut, men det kiler nervøst i magen, og jeg har vanskelig for å holde armer og bein i ro. Den første kyssescenen er i kveld – håpløst romantisk og vakker. Jeg burde være oppglødd, men jeg er bare vettskremt. Tenk om han ikke kysser meg? Eller enda verre, tenk om han gjør det og spyr etterpå? Og jeg klarer bare ikke å få den idiotiske sylteagurktungen ut av hodet. Alle kompleksene mine svever i sidesynet som feite, summende insekter. Jeg oppsummerer replikkene raskt inni meg, replikkene som førte til det første, perfekte kysset.

WILLOW
Jeg har aldri møtt noen som deg før.

ROSE
En Imp, mener du?

WILLOW
Nei, noen som er så fri.

ROSE
Jeg er ikke fri. Jeg er en slave. Din
fars slave, for å være nøyaktig.

WILLOW
Jeg vet det, unnskyld, jeg mente det ikke sånn …
Det er bare det at, jeg vet ikke helt, det høres
kanskje dumt ut at jeg sier det, men jeg
skulle ønske jeg kunne være mer lik deg.

ROSE
(Legger hendene rundt ansiktet hans)
Du kan det.

Og så kysset han henne.

Lidenskapelig. Hjerteskjærende. Perfekt.

Men i virkeligheten har jeg delt en muggen tannbørste med Nate i tre dager, og munnen min smaker tåfis.

Jeg hører fottrinnene til Willow før jeg ser ham – de er raske, men de skynder seg ikke. Pulsen min øker, og smaken av tåfis blir sterkere. Han kommer gående gjennom buegangen og er enda penere enn vanlig, nå som månen lyser opp de delikate ansiktstrekkene. Han ler litt da han får øye på meg, og stryker seg under haken med bladene på rosen. Og så, akkurat som han er ment å gjøre, sier han åpningsreplikken: «Rose … Du ser ut som en Rose.»

Fingrene skjelver, men jeg tvinger stemmen til å være stø og ordene til å være tro mot manus. «Og hva kjennetegner en Rose?»

Han ler. «En Rose har piggene ute.» Han krysser resten av frukthagen, og vi setter oss ved siden av hverandre under plommetreet. Jeg sitter på hendene mine for at de skal holde seg i ro, og studerer profilen hans – den er så perfekt at han nesten likner en dataanimert prins fra en barnefilm. Jeg biter meg i underleppen, og brått er jeg veldig oppmerksom på at huden på brystet blir glovarm under kjeledressen.

Øyevippene hans slår lett mens han betrakter stjernene. «Jeg elsker godset om natten.»

«Jeg ser det jo bare om natten.»

Han snur ansiktet mot meg, huden er allerede duggvåt av regnet. «Du sover om dagen, ikke sant?»

«Som regel.»

Et forvirret uttrykk glir over de ensartede trekkene. «Sover du på godset, eller tar du den svære, gamle bilgreia tilbake til byen?»

Jeg ler og klapper ham ertende på skulderen, nøyaktig som i kanon. Det føles på en måte flørtete og litt fremmed, men jeg sier replikken uansett. «Den svære, gamle bilgreia? Mener du bussen?»

«Heter den det?»

«Du er så privilegert.»

«Jeg tror ordet du leter etter, er ‘uvitende’.»

Vi ser på hverandre. Blikket hans er så fast at jeg så vidt klarer å si neste replikk. «Jeg pleier å sove her på herregården. Jeg har ingen familie å dra hjem til, og jeg lar være å krysse grensen hvis jeg kan – vaktene kan være nokså hardhendte.»

Han rører ved armen min. «Har de skadet deg noen gang?»

NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.

BONUS:

Les mer om forfatteren her

Anmeld boken på Uprisen overatt

Hva er cosplay? Les mer her

Les artikkel om cosplay i Faktafyk her

Boktips:

Caraval

Galderstjerna

Hazel Wood

Percy Jackson

Filmtips:

Percy Jackson:

Wonder Woman:

Guardians of the Galaxy:

Til toppen