Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Fumbler

Nina Borge Gyldendal 2022



Emil og moren hans har lite penger, men han holder det hemmelig for vennene Sondre og Rikke. En kveld har han og Sondre blitt invitert på FIFA-turnering hjemme hos Magnus, en av de populære guttene på skolen. Det er full fest, men Emil har ikke råd til å drikke sånn som de andre.

6

Det er mye støy i utestua nå. De fleste er fulle og skråler og bråker, noe Emil merker ekstra godt siden han ikke har drukket. Han ser mot Magnus og forsøker å vurdere hvor mange av ølboksene på bordet som tilhører ham, men han er usikker på hvilket merke han hadde på ølen. Magnus er rolig. Han er hyggelig med alle og virker ikke full i det hele tatt.

Da Emil skal sette seg ned for å spille, tar Kristian tak i armen hans. Emil drar den automatisk til seg. Han kjente Kristian godt på barneskolen, men etter at de startet på ungdomsskolen har Kristian blitt så kul at han knapt hilser på Emil i skolegården.

«Hva er det?» spør Emil.

«Jeg bare lurte på om du hadde vippset pengene til Magnus», sier han.

«Hvilke penger?» sier Emil forvirret.

«Til potten. Har du ikke fått med deg veddemålet?» spør Kristian.

Emil ser spørrende på Sondre, som ser ned på ølen sin når han svarer.

«Sorry, glemte å si fra», sier han. «Men det går vel greit?»

Nei! Det går ikke greit, tenker Emil.

«Det hadde vært fint å vite om på forhånd da», sier han.

«Vi vedder på kampene. Det er derfor vi har turneringer», sier Magnus. Han plukker opp kontrollen og smiler til Emil.

«Men du kan bare vippse senere. Skal vi spille?»

Emil svarer ikke, men setter seg ved siden av Magnus i sofaen og noen slenger kontrollen i fanget hans. Hvor mye penger er det snakk om, tenker han engstelig. Han vurderer å legge kontrollen på bordet og bare trekke seg, men han har spilt en haug med matcher. Han er allerede med på veddemålet. Matchen starter og Emil plukker opp kontrollen. Engstelsen legger seg som et iskaldt bånd rundt panna, og han klarer ikke å konsentrere seg.

Hvor mye, hvor mye, hvor mye, kverner det rundt i hodet hans mens han fører ballen over banen. Han legger ikke merke til Magnus sin spiller som kommer opp på siden av ham idet han skal sentre ballen. Magnus dribler den lett ut av beina på ham, og så går alt fort. Han sentrer fra Coman til Müller og BANG rett i mål. Emil ser forvirret på skjermen.

1–0 til Magnus.

FIFA-klokka viser 10 føkkings minutter, de har knapt startet og Magnus skårer.

«Faen», mumler Emil og presser vekk tankene om pengene. Han må i alle fall ikke tape.

«Er det nå du skal knuse Magnus?» sier Sondre, han er full og snakker høyt. Emil sparker til ham for å få ham til å holde kjeft, men Sondre begynner bare å le. «Det var jo det du sa, at du skulle knuse han», fortsetter Sondre. «Det er nå det gjelder, Emil!» roper han.

Hva faen, Sondre. Hold kjeft! skriker det i hodet på Emil, men han kniper leppene sammen og tvinger konsentrasjonen over på skjermen. Magnus skal ikke skåre en gang til!

«Så du tror du kan knuse meg», sier Magnus. «Virker ikke som Sondre her har trua på det.»

«Virker ikke som Sondre har den beste dømmekraften», svarer Emil.

«Nei, det er sant, men han kan ha rett likevel», sier Magnus.

Bayerns spillere takler ballen lett ut av beina på Emils Chelsea-spillere. Emil er vant til å tenke strategi og lage planer når han gamer. I CS vet han hva han skal gjøre, og han har alltid lagkameratene sine der. I FIFA er det annerledes, her er han helt alene. Han spurter etter ballen mens Magnus sentrer den fra Coman til Müller, og sørger for at Emil hele tiden ligger etter. Vissheten om at han allerede ligger et mål under, gnager i bakhodet mens han jager og jager. Til slutt klarer han å få tak på ballen og kjører på mot forsvaret til Magnus. Han tror det skal gå, han trenger bare et innlegg ut til Ziyech og så kommer ballen til å sitte i mål.

Emil sender innlegget, det suser over hodet på spillerne og han får tak i ballen rett foran mål, men Magnus er der med Süle. Han dribler ballen ut av beina på Emil, og sparker den videre. Faen! Magnus får til en perfekt crosser som fyker over banen, hele veien opp til Lewandowski. Emil sender Rüdiger mot Magnus sin spiss, men han for treig, Lewandowski header ballen mot målet og Emils keeper har ikke en sjanse. Jubelen står i taket da Magnus skårer.

2–0.

Sinnet blusser opp i Emil. Ingenting går hans vei! Dette er Magnus, hans fest, hans turnering og hans veddemål. Og Emil kan ikke tape, han kan bare ikke tape penger.

«Bare si fra når du skal knuse meg», sier Magnus og flirer.

Emil svarer ikke. Det er han som har ballen og han konsentrerer seg om å drible seg forbi spillerne til Magnus. Men han kommer ikke langt før Magnus takler ballen ut av beina på ham igjen.

«Ooops», sier Magnus, som om dette bare er en lek for ham. Han spiller ballen vekk fra Emil og videre opp mot målet til Chelsea.

Emil raser etter Magnus over banen, kaster seg etter Müller og får tak på ballen igjen. Denne gangen holder han på den. Han spiller fra Ziyech til Werner og er så nær målet til Magnus at han nesten tar skåringen på forskudd, og det er her det skjærer seg. Istedenfor å holde igjen og drible seg videre bestemmer han seg for å skyte et langskudd. Han klarer ikke beregningen og skuddet suser en halv meter over tverrliggeren.

«Nei!» sier han, og klemmer så hardt på kontrollen at det knaker i den. Hadde han vært hjemme ville han kastet den i veggen eller bitt over den eller gjort noe hardt og voldelig mot den glatte, sorte drittkontrollen.

«Klassisk Emil!» roper Sondre.

«Jævla bra heiagjeng du er i dag da», freser Emil, og får Sondre til å klappe igjen kjeften.

Magnus har ballen igjen, og samme hvor mye Emil prøver, så havner han bakpå, gang på gang. Det går opp for ham at Sondre har rett. Magnus er bedre, han har en fantastisk teknikk, så bra at det imponerer Emil, noe som gjør ham enda mer desperat. Og desto mer han tenker på det Kristian sa om pengene, desto dårligere spiller han, og da første omgang er over står det fortsatt 2–0 til Magnus.

«Kom igjen!» Emil kjenner en hånd på skulderen rett før andre omgang starter. Han snur seg halvveis rundt og ser at Rikke står bak ham. «Kom igjen, du klarer det», sier hun og klemmer over skulderen hans.

Han blir varm av smilet hennes. Han er ikke alene. Selv om Sondre oppfører seg som en idiot, så er Rikke der.

«Takk», sier han og klemmer hånden hennes.

Varmen fra Rikkes hånd planter seg i brystet, og gjør at han klarer å hente opp litt mot til den neste omgangen.

Han går rett på ballen med det samme kampen er i gang, og snapper den ut av beina på Magnus. Emil har fokus nå, og sender ballen i korte pasninger fra spiller til spiller, nærmere og nærmere målet til Magnus. Det er stille i rommet. Emil sitter helt ytterst på sofaen. Han dribler seg forbi Müller og Kimmich, og sentrer den videre til Pulisic. Så ser han det. Åpningen i Magnus sitt forsvar, svakheten et stykke der fremme. Det er en pasning som skal til. Emil presser tennene så hardt mot hverandre at det gjør vondt idet han lar Pulisic sende en gjennombruddspasning til Werner. Det er åpent mot mål, hjertet dundrer i brystet da han får Werner til å skyte en perfekt volley og den sitter så jævlig pent nederst i krysset!

«Der satt den!» roper Emil og gjør et hopp i sofaen. Rikke roper navnet hans og flere av de andre jubler og klapper.

«Pent», sier Magnus. Emil kaster et raskt blikk mot ham. Magnus har tørket av seg gliset nå. Emil ser at han veksler et blikk med Kristian som rynker misfornøyd på panna.

Den andre omgangen går fremover i stillhet. Magnus ser ut til å ha noe å tape etter at Emil skåret. Han er mer anstrengt i spillingen. Emil utnytter det og kjenner at han får bedre kontroll etter hvert som minuttene går. Han strammer opp forsvaret sitt, men ballen er likevel mest på hans banehalvdel og det er små marginer som gjør at han klarer å holde Magnus unna. Klokka tikker mot slutten og FIFA-minuttene er så altfor korte. Emil presser på forsvaret til Magnus, og prøver igjen og igjen. Til slutt får han taklet ballen ut av beina på ham og er lynraskt på vei oppover.

«Det der kan du bare glemme», sier Magnus hardt, men Emil ignorerer ham og dribler seg videre. Sentrer til Mount og så til Havertz. Han er så nærme mål nå at et skudd er alt som skal til. Et skudd og stillingen vil være 2–2, og han kan satse på ekstraomganger og straffekonk. Emil dundrer ballen i mål og et øyeblikk kjenner han en intens glede, før dommeren på FIFA blåser.

Offside.

Hjertet hans stopper. Magnus begynner å le. Sondre begynner å le. Det er så vidt Emil ikke begynner å gråte. Så nær, så innihelvetes nær. Magnus snapper til seg ballen og Emil er så satt ut at han ikke henger med. Magnus skyter en crosser, ballen fyker over hodene på Emils spillere og lander i beina på Lewandowski. Emil sender Silva og Rüdiger mot ham, men han er for sen. Lewandowski dundrer ballen i nettet og Magnus skårer nok en gang.

3–1.

Jubelen braker løs i rommet. Minuttene raser av gårde på FIFA-klokka og Emil har null sjanse til å utjevne

Faen, faen, faen!

Kampen blåses av og folk fortsetter å klappe og rope navnet til Magnus. Han reiser seg og bukker for publikum. Det ser ut som han elsker oppmerksomheten, og tar imot gratulasjoner og klapp på skulderen. Sondre går bort til ham og gir Magnus en high five.

«Sykt bra jobba!» sier han, og Emil blir bare stående og glo på Sondre.

Da det roer seg, snur Magnus seg mot Emil. Det er så vidt Emil ikke tar et skritt bakover.

«Du kan bare vippse de 300 kronene til meg», sier Magnus.

«300?» sier Emil, og klarer ikke skjule sjokket sitt.

Kødder han? De vedder vel ikke 300 spenn!

«Ja», sier Magnus og trekker på skuldrene som om det var en selvfølge.

Emil svarer ikke. Han leter etter en morsomhet i hodet sitt, leter etter noe å si som kan spøke ham ut av dette. Men i hodet er det bare iskaldt og tomt.

300 spenn.

«Har du nummeret mitt?» spør Magnus.

Emil nikker, selv om han egentlig ikke har det.

«Men du …», begynner Emil, og skal til å si det. Jeg har ikke penger, jeg har ikke engang vipps på telefonen fordi den er så gammel.

«Hvis ikke Emil betaler, gidder ikke jeg heller!» sier en fra parallellklassen. Emil husker at han ble slått ut ganske tidlig i turneringa. «Jeg betalte faen meg 300 spenn for gruppespillet.»

Kristian reiser seg fra sofaen og peker hardt på ham.

«Du holder kjeft, alle skal betale.»

Det blir stille i rommet, og Emil venter på at Magnus skal gripe inn og avslutte det. Han pleier alltid å roe ned Kristian, men nå står han bare og ser på. Kristian begynner å diskutere veddemålet med han fra parallellklassen, og får støtte fra de andre guttene i gjengen til Magnus. Flere av dem sender blikk i Emils retning, og den isende følelsen bare vokser. Hvis han ikke betaler, blir han syndebukken, og han kan bare glemme å skjule pengemangelen for de andre. Alle kommer til å se og forstå og i tillegg hate ham for å ødelegge festen og veddemålet. Det går ikke, han må gjøre noe.

«Herregud, slapp av da», sier Emil. «Jeg vippser penger til Magnus. Det er null stress», juger han.

Kristian slår ut med armene og smiler mot Emil.

«Der ser dere, alle betaler», sier han fornøyd.

«Flott», sier Magnus. «Kan vi fortsette nå eller?» spør han og setter seg i sofaen. Det er han og Sondre i finalen.

Emil er nummen i kroppen. Han ser irritert mot Sondre som sitter i sofaen og spiller. Hvorfor fortalte han ikke om veddemålet? Emil rygger bakover og ut av folkemengden. Han burde sikkert bli og se på finalekampen, ellers vil de tro at han er dårlig taper, men klumpen i magen bare vokser og vokser, og han orker ikke være på festen lenger.

«Går det bra eller?» spør Rikke. Hun står plutselig foran ham.

«Ja da, bare kjipt å tape», svarer han.

«Skjønner det, du kunne slått han», sier hun, og gir ham en klem. Emil lener seg takknemlig inn i armene hennes og kjenner nok en gang lukten av henne. Søt og god og … Han trekker seg unna samtidig som hele rommet bryter ut i jubel. Magnus eller Sondre har skåret. Rikke stiller seg på tærne for å se bedre, men det er umulig å se skjermen bak alle folkene.

Emil sukker og lener hodet bakover mot veggen.

300 spenn. Hvordan i helvete skal han få tak i de pengene?

«Emil?» Han kjenner hånden til Rikke mot kinnet og ser på henne. Blikket hennes er så fylt med sympati at klumpen i magen er på vei opp i halsen. «Så ille er det ikke å tape vel», sier hun. Han rister på hodet, og har så lyst til å fortelle henne alt sammen. En ny jubel braker løs fra de andre. Rikke slipper ham og stiller seg igjen på tærne for å se. Det må være Sondre som har skåret, for hun klapper og hopper opp og ned.

Emil skyver seg ut fra veggen. Han orker ikke være der lenger.

«Jeg må stikke!» roper han til Rikke, så røsker han med seg jakka og skynder seg ut.

BONUS:

Les mer om forfatteren her

Har du lest hele boka? Da kan du legge inn anmeldelse på uprisen.no her

Få tips til å skrive anmeldelse her

Her kan du lese en anmeldelse på Bok365 av Fumbler

I Fumbler spiller Emil og de andre karakterene FIFA. Les mer om spillet her

FIFA ble dannet i 1904 og står for Fédération Internationale de Football Association. Les mer om FIFA her

BOKTIPS:

Outlaster av Nina Borge

Svarttrasta syng om natta av Tone E. Solheim

Høyt press av Jan Tore Noreng

Hvis dette var en film av Teuta Dibriani

Ein venn som meg av Helene Guåker

Til toppen