Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

I morgen er alt mørkt

Det hele starter med en nyhetsmelding fra Japan der menneskemengder dreper hverandre i blindt raseri. Det viser seg at japanerne er smittet av en parasitt, Mutert Toxoplasma gondii. Menneskene som smittes blir «forrykte», en form for intelligente zombier. Og smitten sprer seg.
Først i Asia, så til Afrika og USA. Den vil vel ikke komme til Norge?
Brage og vennene hans føler seg ikke lenger helt trygge.

Sigbjørn Mostue Cappelen Damm 2015

Kapittel 5

TORE OG JEG var på besøk hos Sivert da vi fikk nyheten om at de første tilfellene av MTG var blitt oppdaget i USA. Marit og Ole-Jakob, foreldrene til Sivert, ropte oss inn på stua. Korrespondenten der borte prøvde å virke uberørt, men stemmen skalv, og frykten fikk øynene hennes til å minne om to mørke brønner.

– Her i Washington, DC, er det til dels paniske tilstander etter nyheten om at det er blitt observert flere tilfeller av såkalt forrykte, eller smittede av parasitten MTG, i flere av de sørligste delstatene. Det begynte i byen San Diego i California, hvor det i et av byens fattige strøk brøt ut panikk da en ungdomsgjeng gikk berserk og angrep alle de møtte.
Det ble ganske snart klart at det var forrykte det var snakk om, men selv om politiet tok affære og regelrett henrettet ungdommene på god avstand, var det for sent. Smitten har bredt om seg, og i San Diego er det nå erklært unntakstilstand mens nasjonalgarden har omringet byen.
Man trodde en stund at dette var en isolert hendelse, men så kom det rapporter fra henholdsvis New Mexico, Texas og Florida om liknende episoder.
Man vet ikke hvordan smitten er kommet inn i landet, men uansett er folk vettskremte. Her i Washington har det i likhet med i andre byer oppstått trafikkaos og panikk da tusenvis av innbyggere har forsøkt å komme seg ut av byen. Det meldes om flere tilfeller av skyting og andre voldsepisoder i de kilometerlange køene på motorveiene.
Men hvor amerikanerne skal flykte, hvor det eventuelt er trygt å oppholde seg – ja, se det vet ingen.

Dama trakk pusten. Det var tydelig at hun kjempet med gråten. Jeg skjønte henne godt. Hun var fanget i et land hvor det mørke monsteret var på frammarsj.
– Det må da være mulig å stoppe dette her, sa Ole-Jakob og hamret neven i stuebordet. – Hvor blir det av den medisinen de prater om? Skjønner de ikke at vi … Han tok seg sammen og kikket skamfull mot oss.
Det er ikke noe morsomt å se at de voksne er redde. Men her sto vi overfor noe som ingen av oss kunne fikse. Ikke engang foreldrene våre.
Tore og jeg dro ganske snart hjemover. Ingen av oss sa noe før vi kom utenfor huset hans.
– USA, ass’. Selve kjempen, liksom. Presidenten der borte lovte jo at dette ikke skulle skje. Tore stirret ned i den våte, svarte asfalten.
– Nå er det ikke lenger håp for noen av oss,
Brage. Vi er ferdige!
Hva skulle jeg si til det, egentlig? Ingenting, selvsagt. Det var jo ikke noe å si.
I stedet for å stikke opp på rommet mitt som vanlig gikk jeg inn til foreldrene mine da jeg kom hjem. De satt i stua og så ut som de nettopp hadde kommet fra en begravelse.
– Hvor er Marte? spurte jeg.
– Hos Sunniva. Hvordan har du hatt det? Mamma forsøkte å smile. Jeg svarte ikke, men satte meg i stolen. De hadde en skriveblokk på bordet, og fatter’n holdt i en penn. Nettbrettet lå ved siden av.
– Driver dere med, ’a?
– Nei, vi bare … Fatter’n vred seg og forsøkte å skjule det han hadde skrevet ned. Jeg tente på alle pluggene.
– Tror dere at jeg er dust, eller? Dette her dreier seg liksom om meg også! Hvis dere driver og planlegger noe, så vil jeg vite det!
De vekslet et langt blikk som om de diskuterte uten å si et ord. Så trakk mamma pusten.
– Beklager, Brage. Det er ikke meningen å holde deg utenfor noe som helst. Men vi er redde, akkurat som du. Først og fremst for at det skal skje deg og Marte noe. Så vi har bare skrevet ned hva vi trenger hvis – ja, hvis noe skal skje.
– Hvis MTG skulle komme hit?
– Ja.
– Hva gjør vi da, liksom? Jeg var ikke så tøff i kjeften lenger.
Håpet bare at de to som jeg stolte mest på i hele verden, skulle ha klekket ut en plan som ville funke. Jeg ville ikke dø. Så enkelt var det.
– Vi tror at det beste er å komme seg lengst mulig unna folk. Til et sted hvor man kan finne mat, ha lett tilgang til vann og …Fatter’n trakk på skuldrene. Han trykket på nettbrettet og viste meg et kart. – Du kjenner deg kanskje igjen? Det langstrakte vannet der er Aureungen. Vi har gått på ski opp dit flere ganger, og – ja, det var jo der vi fisket i fjor. Husker du det?

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 36-46.

Parasitten, Toxoplasma gondii, spiller en viktig rolle i I morgen er alt mørkt. Og den er ikke bare fri fantasi. 20-30 % av verdens befolkning er infisert med denne parasitten som kan føre til utvikling av forskjellige psykiske lidelser. Les mer her.

Her presenterer Mostue boka.

I morgen er alt mørkt vant Uprisen – årets ungdomsbok 2015. Les anmeldelser som ungdom skrev på uprisen.no her.

Hør opplesning og intervju med Mostue under utdelingen av Uprisen her.

Se Mostue motta Uprisen her.

Uprisen kåres av ungdom. Her er ungdomsjuryens begrunnelse.

Les intervju med Mostue på ubok.no.

I morgen er alt mørkt er en dystopi. Les mer om dystopier her

Diskuter boka med andre ungdommer på ubok.no.

 

 

Filmtips:

«I Am Legend»

Likte du utdraget? Kunne du tenke deg å lese noe lignende? Her er noen tips:

  • Chris Weitz: Pesten (The Young World 1)
  • Pierce Brown: Rød revolt (Red Rising 1)
  • Suzanne Collins: Dødslekene
  • Terje Torkildsen: Dystopia 3

 

Til toppen