Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Ingenlund 1 – Morrigans forbannelse

Jessica Townsend Vigmostad Bjørke Oversetter: Kirsti Vogt 2018

Alle forbannede barn i byen Sjakkelfoss skal dø når de fyller 11 år. For Morrigan Kråkh har dagen kommet, men i siste liten blir hun reddet av Jupiter Nord. Han utgir seg for å være hennes fadder og tilbyr henne opptaksprøve til Det Vunderlige Selskap i Ingenlund. Men noen jakter på Jupiter og Morrigan og vil hindre dem i å komme fram til Ingenlund.

KAPITTEL FIRE
RØYK-OG-SKYGGE-JEGERNE

Gjennom den glisne skogen og over åskammen nærmet en mørk, uformelig masse seg Kråkheslottet.

Morrigan syntes den lignet en gresshoppesverm eller en myriade av flaggermus, men den lå for lavt og var for høylytt til å være noen av delene. Lyden av hover ble øredøvende da den mørke massen kom nærmere. Inne i det svarte fantes mange hundre flekker av ildrødt lys som skinte sterkere for hvert sekund som gikk.

Den formløse skikkelsen begynte å få konturer. Hoder og ansikter og bein vokste ut av svermen, og Morrigan kjente at det sakk i magen. De røde, glødende lysene var ikke lys i det hele tatt. De var øyne. Menns øyne, hesters øyne og jakthunders øyne.

Ikke individer av kjøtt og blod. Snarere én stor, levende skygge. De var mørke – et fullstendig fravær av lys. Og de beveget seg målbevisst.

De var på jakt.

Morrigan fikk ikke puste. Brystet hevet og senket seg der hun forsøkte å trekke inn nok luft til å fylle lungene ordentlig. «Hva er de?»

«Ikke nå,» sa Jupiter. «Vi må løpe.»

Men det var som om føttene til Morrigan satt fast i gulvet. Hun greide ikke å snu seg vekk fra vinduet. Jupiter grep henne rundt skuldrene og så henne rett inn i øynene.

«Null frykt. Ikke sant?» sa han og ristet henne lett. «Vent med det til etterpå.»

Jupiter trakk Morrigan med seg ut i gangen. Hun stanset i døren.

«Vent! Hva med dem?» sa hun og snudde seg og så på familien Kråkh. De sto fortsatt samlet rundt gardinen på gulvet, enset ikke lyden og synet av hundre spøkelsesaktige jegere som raste mot huset. «Vi kan ikke bare gå fra –»

«De klarer seg fint. Jegerne kan ikke røre dem. Jeg lover. Kom igjen

«Men –»

Jupiter dro henne videre. «Det er deg de jakter på, Morrigan. Vil du hjelpe familien din? Da må du komme deg langt, langt vekk fra dette huset.»

«Så hvorfor går vi opp trappen da?»

Jupiter svarte ikke. Da de kom opp i fjerde etasje, løp han bort til nærmeste vindu, åpnet det på vidt gap og stakk hodet ut. «Dette duger. Klar? Vi sikter på takvinduet.»

Morrigan kikket ut av vinduet og oppdaget den underligste maskinen hun noen gang hadde sett.

Som delstatskansler hadde faren blitt hentet i Kråkheslottet av all slags kjøretøy i årenes løp. Korvus foretrakk fremdeles den gammeldagse hestevognen til hverdags, men av og til sendte Vintersjø-partiet kostbare vogner med mørke vinduer og rumlende mekaniske motorer, og en gang sendte de til og med et lite luftskip med pilot, som måtte ha spesialtillatelse til å lande på taket. Da samlet naboene seg for å glane og ta bilder av det.

Men Korvus hadde aldri, så vidt hun visste, reist i en skinnende messingkapsel som svevde to etasjer over bakken på åtte lange, spinkle bein, som en enorm metalledderkopp. Hva ville naboene synes om DENNE? tenkte Morrigan. Øynene hennes var store som tinntallerkener.

«Jeg parkerte ikke nær nok,» sa Jupiter. «Vi må ta litt fraspark når vi hopper.»

Hopper? Han ventet da vel ikke at hun skulle hoppe ut av et vindu i fjerde etasje?

Jupiter klatret opp i vinduskarmen og plasserte seg sånn at mesteparten av kroppen var ute av vinduet, og så strakte han en hånd mot Morrigan. «Jeg teller til tre, greit?»

«Nei.» Hun ristet på hodet og rygget vekk fra vinduet. «Ikke greit. Det stikk motsatte av greit.»

«Morrigan, du har et sterkt selvoppholdelsesinstinkt, og det er alle tiders. Det mener jeg virkelig. Men hvis du kikker deg over skulderen, så tror jeg kanskje at instinktene dine vil si at du må hoppe ut av vinduet.»

Morrigan kikket.

Faretruende nær toppen av trappen sto en ulveliknende jakthund med røde, glødende øyne og tennene blottlagt i et dypt snerr. Resten av flokken snek seg langsomt opp de siste trappetrinnene bak den. Minst ti stykker, kanskje mer. De skumpet mot hverandre for å få den beste plassen, glefset med de grusomme kjevene og knurret der de snek seg mot Morrigan, som sto som fastfrosset ved vinduet.

«N-null frykt,» hvisket hun, og hver eneste celle i kroppen svarte Jo, frykt.

«Jeg teller til tre.» Jupiter tok hånden til Morrigan og hjalp henne opp i karmen. «En …»

Jakthunden på trappeavsatsen fikk selskap av et annet medlem av flokken, og så en hund til. Alle hadde de samme skarpe, gule tennene og brennende øynene, og den virvlende, røykaktige pelsen som var svart som blekk. Knurringen vibrerte helt bort til tærne til Morrigan.

«To …»

Hun tok et skritt bakover og famlet etter Jupiter da foten ikke traff annet enn luft. Han la armene rundt brystet hennes, og hun kjente at han lente seg bakover og trakk henne med seg. Beistene kastet seg mot Morrigan.

«Tre!»

Kald, skarp luft pisket rundt ørene da hun falt. Hun hørte den voldsomme lyden av glass som knustes, og så landet de hardt på gulvet inne i kroppen til den enorme messingedderkoppen, men Jupiter hadde fortsatt armene fast rundt Morrigan, og kroppen hans dempet fallet for henne. Over dem forsvant hundene fra vinduet.

«Au,» stønnet Jupiter. «Det der kommer jeg til å angre på i morgen. Greit, du får komme deg av.»

Han rullet Morrigan ned på gulvet. Hun ynket seg da et stort glasskår skar seg inn i håndbaken hennes.

«Hvor ble det av dem?»

«Vet ikke. Men de blir ikke borte lenge. Finn noe å holde deg fast i,» sa Jupiter. Han løp bort til et kontrollpanel forrest i kapselen og begynte å trekke i spaker. Motoren våknet brølende til liv, edderkoppen krenget forover, og Morrigan ble slengt inn i en vegg med ansiktet først. Hun kjente kvalmen stige i magen. «Det er alltid en del humping på starten av turen. Og på slutten. Men slapp helt av, den midterste delen er glatt som silke. Av og til. Det kommer litt an på, faktisk.»

NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget og lydfila.

BONUS:

Morrigans forbannelse handler om ei jente som har en forbannelse over seg. Hun skal dø ved midnatt på 11-årsdagen sin, men hun blir reddet i siste øyeblikk. Denne boken er skrevet av i Jessica Townsend og oversatt av Kirsti Vogt. Boken blir sammenlignet/satt i samme kategori som Harry Potter.

Les VGs bokanmeldelse her

Les NRK sin artikkel om forfatter og boka her

Les mer om forfatteren her

Se flere bøker i samme kategori her

Til toppen