Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Lydighetsprøven. En tenkt fortelling om et barn.

Alvis blir kalt Alvis Piss. Han og moren har flyttet inn til morens nye kjæreste, Duncan. Selv om Duncan har et voldsomt temperament, så virker det ikke så ille i begynnelsen.

Bjørn Ingvaldsen Gyldendal 2017

Det var en som ropte på meg fra veien. Alvis, Alvis!

Det var Marcus, broren til Max. Han visste hva jeg het.

Ja?

Jeg gikk bort til ham. Han satt på sykkelen sin. To andre gutter var sammen med ham. De hadde også sykler.

Hei, Alvis, sa Marcus.

Hei, Marcus.

Hva holder du på med, Alvis?

Ikke noe.

Vil du være med oss, Alvis?

Jeg så på de to andre guttene. Begge hadde avisvesker på syklene sine.

Være med dere?

Ja, bare være litt med oss. Være kamerat med oss? Gidder du det?

Ja.

Kult, Alvis. Stilig. Skal vi stikke bort til butikken?

De andre guttene nikket. Jeg nikket også.

Ja, vi stikker til butikken, sa jeg.

De skulle til å sykle.

Du kan sitte på med meg, Alvis, sa Marcus. Hopp opp.

Jeg satt på bagasjebrettet og holdt meg fast i Marcus. Alle tre syklet fort. Borte i veien passerte vi Jonas og mora hans. Hun leide ham. Jeg satt på med Marcus.

Skal vi ha is? spurte en av guttene.

Klart vi skal ha is, sa Marcus. Vi fikk jo lønn i dag.

Ja, sa den andre gutten.

De gikk inn i butikken. Jeg ble stående utenfor. De så visst ikke at jeg ikke gikk inn. De hadde fått lønn i dag. Lønn for å gå med aviser. Jeg gikk ikke med aviser. Jeg fikk ikke lønn. Jonas og mora gikk også inn i butikken. Mora sa hei til meg. Så kom Marcus og de andre ut.

Jeg kjøpte en is til deg også, Alvis. Du liker vel is?

Ja, jeg liker is, sa jeg.

Han hadde kjøpt samme slags is til meg som til seg selv. Vi satt på en murkant borte ved handlevognene og spiste isen. To jenter kom ut av butikken. Den ene kameraten til Marcus ropte på dem.

Skal dere på festen på fredag? spurte han dem.

Klart, sa den ene jenta.

Klart, sa den andre.

Skal dere på klubben etterpå? spurte den ene jenta.

Den ene gutten sa at han skulle. Den andre sa at han skulle på svømmetrening.

Du, da? spurte hun Marcus.

Ja, jeg kommer på klubben, sa han.

Skal du ikke passe på lillebroren din, da? spurte hun og nikket mot meg.

Han her? spurte Marcus. Han er ikke broren min. Dette er Alvis. Han er kameraten vår.

Kul kamerat, sa den andre jenta. Så gikk de. Vi spiste opp isen.

Is er jammen godt, sa Marcus. Synes ikke du også det, Alvis?

Jo.

Nesten så man får lyst på en til, er det ikke?

Jo, nesten.

Men man kan ikke spise to iser på en dag, vel?

Nei, sa jeg.

Men du, Alvis, jeg lurte på en ting. Gidder du å gjøre meg en tjeneste?

Hva da?

Bare hente noe.

Hente hva da?

Noe inne i butikken.

Hva da?

Noen bokser øl.

Nei, det kan jeg ikke, sa jeg.

Klart du kan det, Alvis. Du er jo kameraten min. Kamerater er greie med hverandre, er de ikke? Jeg kjøpte nettopp is til deg. Nå ber jeg deg hente litt øl til meg. Sånn at vi kan fortsette å være kamerater. Du kan ikke nekte å gjøre det, vel?

Nei, det kan jeg ikke, sa jeg.

Se her, sa han og trakk fram en bærepose fra lomma. Stikk inn i butikken og fyll den med ølbokser. Så bare løper du forbi kassene. De klarer ikke å stoppe deg. Vi venter rett utenfor med syklene. Det er dritenkelt.

Jeg svarte ikke.

Klart det er dritenkelt for deg, Alvis. Max fortalte at du klatret til toppen av tauene i gymsalen. Det er kjempevanskelig. Å hente noen øl er lett.

Ja, sa jeg.

Jeg hadde ikke vært inne i den butikken før. Da vi bodde i blokka, handlet vi i en annen butikk. Men jeg hadde sett den. Det var en vanlig butikk. Det satt to damer i kassene. Noen kunder sto og ventet på å betale. Inne i butikken var det mange som handlet. Ganske mange. Jeg visste hvor ølet var. Det er likt i alle butikker. Ølet er ved siden av brusen. Og brusen kunne jeg se da jeg kom inn i butikken.

Jeg lot som jeg skulle ta ei flaske brus, men så tok jeg en pakke med seks bokser øl i stedet og puttet opp i posen. Så puttet jeg en til i posen. Ingen så meg, jeg var helt gjemt bakom de store hyllene. De med brus og de med potetgull og de med kattemat. Det var ingen der. Så gikk jeg ut fra hyllene igjen. Jeg holdt posen lukket, helt tilfeldig. De to i kassene var opptatt med kunder. Det peip når de trakk en vare forbi den tingen som leser av koden. Jeg gikk bare forbi. Ingen la merke til meg. Jeg kunne se syklene til Marcus og de andre utenfor. En mann sto like ved meg. En mann i butikklær.

Hva har du i posen?

Ikke noe.

Kan jeg se?

Nei.

Vi så deg på kameraet. Vi har kamera inne i butikken, ved ølhylla. Vi så at du tok øl.

Nei, sa jeg. Så løp jeg. Mannen kom ikke etter. Jeg løp ut døra og puttet posen oppi sykkelveska til Marcus. Marcus ropte noe til de andre. Så syklet de. Jeg løp. Plutselig var mannen etter meg likevel. Han ropte til meg. At jeg skulle stoppe. Jeg løp over parkeringsplassen. Rundt et hjørne Ingen kom etter. Så gikk jeg hjemover. Det sto ikke noen sykler utenfor huset hvor Marcus bodde. Vi var kamerater nå.

Mamma hadde kommet hjem. Hun spurte hvor jeg hadde vært.

Ute, sa jeg.

Hvem med?

Jonas. Og noen andre.

Fint, sa mamma.

Fint, sa jeg.

Jeg satt inne på rommet og gjorde lekser. Anitra hadde lagd et ark med oppgaver. Jeg fargela figurene. Mamma ropte at middagen var ferdig. Så spiste vi middag. Duncan snakket om munkene. Mamma snakket om sin jobb, om sjefen sin. Hun likte ikke sjefen. Duncan snakket om ei hytte. Ei hytte museet eide. Kanskje vi skulle reise dit en gang.

Det ringte på døra. Duncan åpnet. Så kom han inn og sa at det var en mann som skulle snakke med mamma.

NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.

Til toppen