Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Til ungdommen

Linn Skåber Pitch forlag Illustratør: Lisa Aisato 2018

I Til ungdommen får vi høre ungdoms egne historier om livet. I dette utdraget forteller en ungdom om savnet etter sin far.

OM PAPPA, HAMSTER OG DØDEN

Jeg tenkte det da mamma stod med alle posene på Rema 1000. Jeg tror ikke vi klarer dette.

To poser i den ene hånda, to i den andre, og enda var det to som stod igjen på den lille benken foran kassa.

Lillesøstera mi er ikke sterk nok til å bære, og jeg hadde to tunge poser i hver hånd allerede. Blikket hennes. Blikket til mamma. Hun så på meg sånn tomt. Og ærlig. Som man bare ser på hverandre hjemme og ikke på Rema 1000.

Jeg tenkte: Vi kommer oss ikke gjennom dette. Vi kommer ikke til å klare det.

Det er bare tre måneder siden pappa døde (red anm.: her er det feil i innlesinga sammenlignet med boka), og nå stod vi her, vi tre. Ubrukelige. Vi hadde glemt at han var borte. Vi hadde glemt at han var død. Vi hadde handlet altfor mye og altfor tungt, og vi hadde glemt at vi ikke hadde de sterke armene hans lenger, og mammas fungerte plutselig heller ikke. Hun stod sånn. Med armene hengende rett ned, og hun bare så på meg. Jeg så tilbake. Og mellom oss fløy det ti tusen lydløse spørsmål: Hva gjør vi nå? Orker vi dette? Skal vi bare sette igjen posene? Skal vi bare sette oss ned på gulvet? Kanskje de har sånn kjøretjeneste? Hvilken dag er det i dag? Hvor mange tårer er det meste et menneske har grått? Hvorfor tar du ikke lappen, mamma? Hvorfor tør du ikke å kjøre bil?

Og så var det som om hun plutselig våkna. Ble vanlig igjen, for lillesøstera mi var borte. Hun var ikke borte selvfølgelig, hun stod borte ved bladhylla og holdt i et blad med en rosa hest utenpå. Stod og holdt det i begge hender og ristet det opp og ned og ropte: «Hest. Hest. Jeg vil ha hest.»

Mamma sa til jenta bak disken at vi skulle ha det også, som om vi ikke hadde altfor mye å bære på allerede, men lillesøstera mi fikk det.

Vi får mye for tida. Altfor mye, det er som om mamma tror at bare vi får noe det ene minuttet, så glemmer vi pappa i det neste minuttet. Og det skjer faktisk. Man glemmer det litt. Plutselig. Ett minutt, kanskje, eller tre. Søstera mi glemmer lenger enn det. Av og til kan jeg sitte og se på henne leke på rommet sitt og le, og jeg tenker: Er du helt dust? Er du helt idiot, eller er du bare liten? Sånn som da vi fikk den kjipe hamsteren. Jeg hadde aldri ønska meg en hamster, ikke søstera mi heller, ikke som jeg hadde hørt henne si i hvert fall, men da hun fikk den, skreik hun av glede og sa at det hadde hun alltid, alltid ønska seg.

Mamma syntes det var lurt å kjøpe noe til henne for å få henne til å tenke på noe annet enn pappa. Og det funka, det.

Hun glemte han helt når hun lekte med den minirotta. Jeg likte den ikke i det hele tatt, selv om mamma og lillesøstera mi kalte den Roy for at den skulle ha nesten samme navn som pappa.

NB! Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget og lydfila.

BONUS:

I boka Til ungdommen er det masse historier fra ulike ungdommer. Forfatter er Linn Skåber og boka er illustrert av Lisa Aisato. Boka ble også nominert til Uprisen.

Informasjon om hva boka handler om og kommentarer fra lesere finner du her

Les anmeldelser av boka her

Les mer om forfatteren her

Les mer om illustratøren her

Diktet «Til ungdommen»

Se andre bøker i samme sjanger her og her

 

Til toppen