Vinnerbidrag i skrivekonkurranser

Her er tre av vinnerbidragene fra skrivekonkurransen Min drøm og Min tekst.

Alle drømmer

Min drøm er å bli konditor. Jeg vil dekorere nydelige kaker å selge de til glade folk over hele verden. Jeg vil åpne et bakeri i Paris og lage så fine muffins at folk kommer der fra over hele verden. Så gode boller at grunnen til at folk kommer til Paris er ikke for å se Eiffeltårnet, men for å besøke det verdensberømte bakeriet som jeg startet, tenk det jeg klarte det faktisk.

Min drøm er å bli fotograf. Jeg vil ta så fine bildet at de kommer på museum. Ta bilder av naturen som blir de mest søkte på google. At folk står i kø for å booke meg som fotograf til bryllup. Og at Bildene kommer på et eget museum. Jeg vil ta så fine bilder av solnedgangen i hawaii og bygningene i new york som aldri noen har tatt.

Min drøm er å bli skuespiller. Jeg vil spille i filmer, og på scenen i en teatersal, det har ikke noe å si, jeg vil bare at noen vet hvem jeg er for skuespill. Jeg vil spille i oskar vinnende filmer, bli bedre enn Julia Roberts og Johnny Depp, og vil spille i alles favoritt film. Jeg vil dra til Hollywood og finne lykken der, og bli den beste.

Alle har drømmer, det kan være så lite som å ville kunne gå i gangene i friminuttet, det kan være at du vil dra til månen. Du kan drømme om alt, og alle. Jeg har mange drømmer, de er alt for store det vet jeg og, men bare tenk på alle som faktisk har oppnådd det, så hvorfor ikke deg. Egentlig vil vel alle bare være glade, men alle har vell lov og drømme, ikke sant?

Av Mathea Robberstad Sandnes, Øygard skole

Min drøm

Det første som slo meg da jeg fikk spørsmålet om “Hva er din drøm?” var: “Jeg vil bli rik”, “jeg vil bli berømt”. Men egentlig så vil jeg jo ikke ha goder for meg selv. Jeg vil hjelpe verden og fremtidige generasjoner. Hva har det å si for verden om jeg sitter her med penger til å kjøpe alt, mens kloden brenner og alt liv har det helt forferdelig. Jeg vil ikke være med på denne masseutryddelsen av livet på jorden. Jeg vil gjøre en innsats for å endre dette.

Jeg, som er født i et land som er så velutviklet som Norge, må bruke mitt forsprang her i livet til å hjelpe andre. Om jeg sitter her i en luksusvilla på 500 kvadrat til 23 millioner kroner, må jeg gå ned på min levestandard for å hjelpe andre. Jeg må hjelpe de som ikke har det så bra som meg. Både mennesker som lever under ulevelige forhold, men også dyr som mister habitat grunnet menneskets egoistiske tankegang. Jeg må kjempe denne kampen ved å aktivisere meg i organisasjoner og grupper som kjemper for sakene jeg brenner for. For jeg klarer ikke dette alene, jeg må være en del av en gruppe som også har en drøm om å gjøre verden til et bedre sted. Så min drøm er at verden blir et bedre sted, både for organismer, mennesker og fremtidige generasjoner.

Av Jørgen Aune, Ugla skole

Black Lives Matters

Jeg synes at “Black Lives Matters”-bevegelsen er bra, og jeg støtter den 100%. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg synes den er bra, og hvorfor man ikke kan si “all lives matter”.

Jeg synes at det bare er teit å diskriminere folk basert på hvilken hudfarge de har. Uansett så er det feil å diskriminere folk, men det å dømme de på grunn av hudfarge er bare teit. Det spiller ingen rolle om du er svart, brun eller hvit, men det som spiller en rolle, er personligheten din. Når pappaen min var i USA en gang kom det en mørkhudet mann og spurte om han kunne sitte ved siden av pappa. Pappa sa ja, og mannen så litt sjokkert ut. Pappa så dette og sa “As long as you are kind and don’t smell bad, i don’t care about how you look or which skin color you have.” Jeg er veldig enig med han i dette, og synes at alle burde tenke sånn.

Noen fikk en idé om å si “all lives matter” istedenfor “black lives matter”, og det blir feil. Jeg skjønner hva de tenkte med å si det, og tanken er god, men det blir litt feil å si det nå. Se for deg to hus som står ved siden av hverandre. Det ene brenner og det andre gjør ikke det. Det å si “all lives matter” blir det samme som å sprute vann på begge husene, selv om det ene ikke trenger det. Det er “black lives matter” som gjelder, fordi det er de svarte som blir diskriminert nå. Kanskje de hvite blir diskriminert i fremtiden, og da er det “white lives matter” som gjelder, men nå må man bare si “black lives matter”.

Konklusjonen er at man ikke skal diskriminere folk uansett, men hvertfall ikke på grunn av hudfarge. Det er noe man er født med, og man kan ikke gjøre noe med det. Man skal heller ikke si “all lives matter” nå, fordi det er “black lives matter” som er viktig nå.

Av Solveig Ulriksen, Markaplassen skole