Sannheten er at kun en til to prosent av klærne som samles inn i Norge selges i norske bruktbutikker. Resten sendes med store lastebiler til Øst -Europa og selges der. Det som ikke blir solgt der, sendes videre til Afrika, Midtøsten og Asia. Det som ikke selges der, blir til søppel. Hva kan vi gjøre med dette?

Vi spurte tjue år gamle Mari Henrikke Haga fra Kristiansand. Hun studerer miljøfysikk og fornybar energi på NMBU i Ås og er i tillegg ungdomspolitiker i Agder. Hun har vært opptatt av klær og miljø i noen år allerede, etter at hun som 16-åring så en dokumentar om klesindustrien. Denne dokumentaren gjorde henne bevisst på hvor mye det forurenser å lage klær.

- Jeg lærte at rundt åtte prosent av de globale CO2-utslippene kommer fra produksjon av klær, og syntes det var rart at det ble snakket så lite om, sier hun til Faktafyk.

Klær som blir til overs, samles og blir til store hauger i for eksempel Chile og Ghana. I Chile er haugene så store som fjell. Da Haga ble klar over dette, ville hun prøve å gjøre noe med det.

- Da jeg så bilder fra «klesberget» i Chile i januar 2022, bestemte jeg meg for å skrive et forslag om klespolitikk og sende det inn til ungdomspartiet jeg er med i. Der ble det diskutert, endret på og så sendt videre til voksenpartiet. Forslag mitt ble diskutert på voksenpartiet sitt landsmøte. Det viser at det er mulig å få innflytelse på faktisk ekte politikk, sier hun.

Hagas engasjement fikk altså betydning for politikken. I tillegg til å skrive politiske forslag, kan vi alle bidra til å endre klesbransjen ved å bli mer bevisste forbrukere. Kanskje blir du nettopp det av å lese videre.

Det er en overflod av forskjellige typer tøy. Mye av grunnen til det er at motene skifter raskere, og at det nesten utelukkende produseres klær i dårlig kvalitet. Vi har blitt vant til at klær er billige. Disse klærne kan sjelden repareres eller gjenbrukes, og brukes derfor ikke lenge før de blir søppel.

- For at det skal bli lettere å handle bærekraftige klær, må det lønne seg å kjøpe bærekraftig, sier Haga og fortsetter:

- Dette er først og fremst et politisk ansvar. For eksempel er det mulig å innføre en differensiert miljøavgift, som betyr at det blir liten avgift på klærne som er best for klima og miljø, og større avgift på klærne som er dårlige for klima og miljø. Det kan også gjøres billigere å handle brukt, leie klær og reparere, mener hun.

Som forbrukere kan vi bli flinkere til å bruke klærne igjen og igjen, bytte og låne, sy om og bruke helt opp er det som føles stilig og bra. Det innebærer at vårt forhold til klær må bli mer sirkulært, omvendt av bruk og kast og nytt og gammelt. Et plagg må være i bruk mye lenger. Mer opplysning, tror Haga er veien å gå.

- For å få kundene til å forstå hvor miljøbelastende klesindustrien er, kan vi lære mer om det på skolen eller ha serier på nett som viser både klimaproblemet i klesindustrien og løsningene på problemet.

For litt over en generasjon siden ble det produsert klær som var ment å vare. De var som regel produsert i naturlige og slitesterke materialer som ull, bomull, lin, hamp og silke. Motene varte også lenger, og noen stiler kunne vare i hele tiår. Gjenbruk og reparasjon var vanligere, og nødvendig, fordi klær var dyre.

I dag skifter imidlertid motene flere ganger i halvåret, og vi kan få kjøpt siste mote billig i flere av kjedebutikkene. De naturlige materialene er erstattet med ulike former for plast, for eksempel polyester, akryl og elastan. Dessuten er klærne som selges i dag vevd og sydd på en måte som gjør at de ikke tåler så mye. Du har kanskje selv oppdaget at klærne dine blir fort stygge når de brukes og vaskes, og at de går i oppløsning fordi sømmene er så dårlige?

Det er vanlig å blande plast og naturlige materialer, og de selges som bærekraftige uten å faktisk være det. Det reklameres for resirkulert polyester som noe bra, men utslippet i denne produksjonen er ikke noe lavere enn i annen produksjon. I tillegg slipper klær med plastfibre ut mikroplast hver gang vi vasker dem, og det er på ingen måte bærekraftig. Så, når vi gir disse videre til gjenvinning, dumper vi faktisk plastavfall i fattige deler av verden. Det er bedre å kaste klærne hjemme i restavfallet.

Haga oppfordrer oss til å sjekke klærnes kvalitet når vi skal kjøpe nye og brukte klær. Slik kan vi forsikre oss at klærne varer lenger.

- Det er også mulig å sjekke nettsidene til butikkene som selger klær, og lese hvilke butikker som er mest bærekraftige. Det burde ikke være forbrukernes ansvar å sjekke sånt, men det er noe du kan gjøre selv hvis du vil legge inn en ekstra innsats, mens vi venter på at regjeringen skal ta tak i problemet, sier hun.

Ved å redusere vårt eget forbruk av klær, kan vi som forbrukere gi beskjed til bransjen om at vi ikke vil ha disse klærne lenger. De må rett og slett finne på noe annet. Haga har noen konkrete tips til hvordan vi unngå å kjøpe nye klær.

- Sjekk om bruktbutikker har det du trenger eller ønsker deg. Da sparer du ofte penger også! Det er så ekstremt lite av klærne vi leverer inn som blir solgt i brukthandlere i Norge nå, så vi må bli bedre på å kjøpe brukt. Det viktigste vi gjør for å få ned klimabelastningen fra klær, er å bruke klærne lenger. Det betyr imidlertid ikke at vi skal slutte å shoppe, men at vi oftere må kjøpe brukt, påpeker er hun.

For å få en mer bærekraftig garderobe, kan du bruke klærne flere ganger, reparere de som går i stykker og på den måten også få klær som ingen andre har, og ikke minst: Ved å velge klær i gode materialer, sender du signaler til bransjen om at det er det du som forbruker vil ha. Det kan være gøy å arrangere byttekvelder og låne klær av venner. Bare prøv!

- Spar dem til når du trenger arbeidsklær

- Klipp dem til filler og kluter

- Samle tøystykker som kan brukes til å lappe klær med hull i

- Spar på deler av plaggene som kan brukes på andre, som for eksempel glidelåser, krager, lommer og knapper

- Sy dem om til noe helt annet!

- Følg kontoer på sosiale medier som viser hvordan man kan reparere og redesigne klær